Konkursloven

Et vilkår for å slå noen konkurs er at vedkommende er definert som insolvent. Dette er aktuelt dersom debitors faktiske eller fremtidige, forventede inntekter ikke er tilstrekkelige for å dekke de løpende utgiftene, og det heller ikke er mulig å oppnå dekning gjennom salg av debitors aktiva.

For at en konkurs kan åpnes kreves det i tillegg at begjæring om konkurs er sendt til retten. Debitor kan selv velge å slå seg konkurs, men i de fleste tilfeller vil en begjæring komme fra en fordringshaver. Å unnlate å slå seg selv konkurs eller eventuelt å begjære gjeldsforhandling, vil i noen tilfeller kunne være straffbart – dersom den økonomiske situasjonen er prekær og debitor således forutsettes å forstå dette, jf. straffeloven § 284.

En tøff konkurranse-situasjon eller manglende økonomisk potensial i markedet er typiske årsaker til at insolvens kan inntreffe. Endringer i markedssituasjonen eller i rammebetingelsene for en bedrift kan medføre stor omsetningssvikt eller økte kostnader.

En bobestyrers oppgave er å skaffe midler for i størst mulig grad å dekke av den konkursrammedes gjeld. Bobestyreren må undersøke om noen av debitors disposisjoner forut for konkursen kan være gjenstand for å omstøtes – til fordel for fellesskapet av kreditorer. Det er bostyreren som avgjør hvordan dekningen skal foregå.

Alternativene kan være å selge hele debitors virksomhet samlet – eller å selge gjenstander og eiendeler hver for seg. Salg kan skje enten på vanlig måte ved forespørsler i markedet eller gjennom en offentlig auksjon.

Enkelte krav kan ved oppgjør ha naturlig prioritet fremfor andre krav. Spesielt gjelder dette lønnskrav, samt avgifts- og skattekrav. Lønn til arbeidstakerne i en bedrift som er slått konkurs, dekkes i oppsigelsestiden slik det er definert av arbeidsmiljøloven eller gjeldende tariffavtale av NAV Lønnsgaranti. Utover dette vil oppgjøret skje ved at det avregnes hvor stor del av kreditorenes samlede krav det er dekning for i boet. Kreditorene vil deretter få dekket dividenden av sine krav (eksempelvis 20 % av kravet, i tilfeller der dividenden er det).

I tilfeller der skyldnerens bo kommer under konkursbehandling, har konkursboet rett til å tre inn i de gjensidige avtalene skyldneren har sluttet, og konkursboet trer uten særskilt vedtagelse inn i arbeidsavtaler med arbeidstakere i skyldnerens ervervs-virksomhet.

Dersom det er restgjeld som ikke er dekket ved konkursens avslutning, blir ikke denne slettet, jf. dekningsloven § 6-6. Dersom det dreier seg om en bedrift, vil bortfall av en restgjeld likevel være en realitet, fordi bedriften etter konkursen vil opphøre å eksistere. I disse tilfellene vil det ikke lenger være noen å rette kravene mot.

Unntak kan gjelde i tilfeller der det er snakk om et ansvarlig selskap, eller andre selskapsformer der eierne personlig er ansvarlige for selskapets forpliktelser. Her vil deltakerne fortsatt kunne være ansvarlige for gjelden – inntil den eventuelt foreldes eller på annet vis bortfaller.