Håndtering av overvann
1. januar 2024 trådte nye bestemmelser om håndtering av overvann i kraft i hhv. TEK (byggteknisk forskrift) og SAK (byggesaksforskriften). Med klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting vil utfordringene med overvann øke over tid. Målet med de nye reglene er å sikre at nye byggeprosjekter tilpasses fremtidens klima.
De nye bestemmelsene kommer som følge av en endring i plan- og bygningsloven § 28-10 om håndtering av overvann. Den nye § 28-10 sier at tiltak skal gjennomføres slik at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på egen eiendom. Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig. Bestemmelsene gjelder for samtlige kommuner i landet, med mindre den aktuelle kommunen har vedtatt egne krav i arealplanene sine.
Konsekvensene av det nye regelverket på sikt, tror vi, er at mange vil få krav om å gjøre ting på eiendommene sine. Det vil kunne dreie seg om alt fra enkle tiltak til litt større tiltak som regnbed eller å bytte ut asfalt med grus, plen eller andre drenerende dekker for at vannet lettere skal synke ned i grunnen.
Energimerking av boliger
Mange boliger selges som energieffektive uten å være det. På initiativ fra Huseierne, har Forbrukertilsynet nå strammet inn markedsføringsreglene for energimerkingen. Innstrammingen av regelverket skal sikre at boligkjøper får bedre og mer korrekt informasjon om boligens energiklasse og hvilke energieffektiviseringstiltak som er gjort i boligen.
Energimerking et viktig verktøy for å vurdere fremtidige energikostnader og boligens miljøpåvirkning. Med bokstaver fra A til G, der A representerer høy energieffektivitet og G lav, gir karakteren et bilde av hvordan boligen står seg i forhold til lignende bygg. Etter innstrammingen av regelverket vil det for eksempel være villedende å markedsføre en bolig som «energieffektiv», «energismart» eller med «lave strømutgifter» som følge av at boligen er utstyrt med varmepumpe eller peis, hvis boligen har fått en lav energikarakter. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av hvordan markedsføringen fremstår i ethvert tilfelle, men som et utgangspunkt vil en energikarakter som er lavere enn C ikke kunne markedsføres som eksemplifisert over.
Nye arealbegreper for bolig
En annen regelendring som trådte i kraft ved nyttår, er at begrepene P-rom og S-rom forsvinner som arealbegrep for arealmåling av boliger. I stedet gjeninnføres begrepet «bruksareal» (BRA) med følgende tre underkategorier:
- BRA-i (internt bruksareal) er bruksareal inne i selve boenheten. Eksempelvis stue, soverom, kjøkken, entre, bad og innvendig bod. Dersom boligen består av flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i.
- Eksternt bruksareal (BRA-e) er areal utenfor boenheten. For eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhørerboenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være garasje, naust eller utvendig bod.
- Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som tilhører boenheten.
I tillegg har det dukket opp tre helt nye betegnelser:
- Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten.
- Areal med lav himlingshøyde (ALH) er ikke-måleverdige gulvarealer som skyldes skråtak og lav himlingshøyde. Areal med lav himlingshøyde (ALH) måles på samme måte som BRA, men det skal sees bort fra krav til himlingshøyde og arealer som allerede er medregnet i BRA skal ikke regnes med i ALH.
- Gulvareal (GUA). BRA og ALH kan summeres og samlet kalles gulvareal (GUA). GUA og ALH skal bare oppgis sammen med BRA for å forhindre uklarhet om hva som er boligens bruksareal og på en måte som gjør det klart for boligkjøperen hvilken betydning dette har for boligens areal.
Det er ikke nytt at markedsføring av boliger skal utformes på en måte som ikke gir et uriktig inntrykk av boligens størrelse. Men - etter regelendringen vil det for eksempel være villedende å fremheve at en bolig har stort gulvareal dersom boligen består av areal som ikke er måleverdig på grunn av lav takhøyde. Tidligere var det også slik at en bod (S-rom) kunne defineres som P-rom dersom den var innredet som oppholdsrom, selv om arealet ikke var byggemeldt og godkjent. Arealet vil nå inngå i BRA, uavhengig av hvordan arealet benyttes. Dette vil være en forenkling som forhåpentligvis vil føre til færre misforståelser og tvister.
