Hva bør man tenke på når man skal opprette testament?

• For å sikre ektefelle så godt som mulig
• For å sikre samboer både med og uten barn
• Ved særlig stor formue
• Ved særlig ønske om at en viss verdi eller gjenstand skal tilfalle en spesiell arving
• Når man ønsker donasjoner til frivillighet

Testament har formkrav. Hovedreglene finnes i arveloven § 48, og gjelder både ved opprettelse, tilbakekalling og endring av testament jf. arveloven § 55. Det står her blant annet regler om skriftlighet og vitnehabilitet. Dersom formkravene ikke er på plass kan hele testamentet bli gjort ugyldig, og arveoppgjøret vil skje etter lov jf. arveloven § 60.

Arveloven setter grenser for hva testator kan testamentere. Livsarvinger og eventuell gjenlevende ektefelle er beskyttet av pliktdelsarv og minstearv som må dekkes opp. Det er midlene som står igjen etter at livsarvinger og ektefelle har fått sin arveandel (pliktdelsarv) som testator kan fordele.

Dette medfører at det i de fleste bo ikke nødvendigvis er så store midler å fordele, og at testator ikke får fordelt som vedkommende ønsker fordi midlene rett og slett ikke strekker til.

Det finnes likevel måter å begrense pliktdelsarven. For det første kan livsarvinger samtykke til at deres arv minskes. For det andre er livsarvingene og gjenlevende ektefelle ikke beskyttet mot det arvelater ønsker å gi fra seg i levende live, såkalte livsdisposisjoner.

Dette er dessverre ikke helt problemfritt. En typisk konfliktsituasjon ved arveoppgjør er at det er tvil om hvorvidt en verdioverføring var en livsdisposisjon eller en dødsdisposisjon.

Situasjonen kan være at testator har gitt fra seg en hytte til en livsarving før han døde, og slik reduserer sin formue og dermed arven for de andre livsarvinger. Dersom hytten var en dødsdisposisjon/dødsgave, skal den underlegges formkrav til testament og reglene om pliktdelsarv.

Hvis formkravene ikke er fulgt eller verdien av hytten krenker pliktdelsarven, kan de andre arvingene kreve disposisjonen omgjort. Men dersom overføringen av hytten var en livsdisposisjon må de andre arvingene akseptere den reduserte arven.

Grensene mellom livs- og dødsdisposisjoner er ikke fastsatt i lov, og i en slik situasjon vil det være behov for en konkret juridisk vurdering av omstendighetene i den enkelte sak.

Likevel, det er lov å ønske å begunstige en arvtaker på bekostning av en annen ved å gi bort en verdi mens man er i live, f.eks fordi man ønsker å sikre en ny ektefelle en bolig på bekostning av et barn fra tidligere ekteskap (særkullsbarn). Men for å sikre sine ønsker best mulig vil det ofte være behov for juridisk rådgivning, slik at ens ønsker ikke blir feiltolket eller omgjort etter ens død.

Vi er et sterkt team med dyktige og erfarne advokater som har arbeidet med arv i over 25 år. Vi kan svare på spørsmål om testament, om opprettelse, endring eller tilbakekallelse av testament, feller/gjensidig testament, formkrav til testament, arvepakter, særlige regler for næringsvirksomhet, tolkning av testament og mye mer.

Med høy juridisk kompetanse kan vi i Advokatfirmaet Nicolaisen hjelpe deg med å få satt opp et testament som passer din situasjon, ivaretar dine ønsker og reduserer konfliktnivåer.