Personskade

Skaden kan både være av fysisk, så vel som psykisk karakter. Under gitte forutsetninger vil man ha krav på erstatning for det økonomiske tapet man lider på grunn av skaden. I tillegg kan man i noen tilfeller også ha krav på erstatning for ikke-økonomisk tap man lider som følge av skaden.
 
Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål vedrørende personskade og erstatning.
 

 

Trafikkskader

Personskade oppstår ofte som følge av trafikkulykker. Dersom man er utsatt for en trafikkulykke, vil man være dekket av den lovpålagte bilansvarsforsikringen. I de tilfellene hvor det ikke er tegnet bilansvarsforsikring vil erstatningskravet rettes mot Trafikkforsikringsforeningen. Foreningen vil igjen søke regress hos innehaveren av bilen.

I den sammenheng er det verdt å bemerke at erstatningsbeløpene ved personskade kan bli betydelige, og det er derfor en særdeles stor risiko å kjøre rundt i en uforsikret bil. På toppen av dette, påløper det fra 01.03.18 en dagmulkt på kr. 150 for uforsikrede biler.
 

Yrkesskader

Som arbeidstaker har man også et særlig erstatningsrettslig vern for personskade som skjer på grunn av sitt arbeid. Også her foreligger det en lovpålagt plikt til å forsikre arbeidstakerne sine. Hvis man jobber for en bedrift som ikke har yrkesskadeforsikring, kan man rette kravet mot Yrkesskadeforsikringsforeningen. De vil igjen kreve regress fra arbeidsgiver.

Vær imidlertid klar over dersom du driver et aksjeselskap og skader deg i arbeidet, vil ikke Yrkesskadeforsikringsforeningen dekke ditt økonomiske tap, jfr Høyesterett sin dom HR-2010-00232-A. Det er også verdt å nevne at yrkesskadeforsikringen også dekker sykdommer som er oppstått som følge av arbeidet.
 

Ulykkesforsikring

Selv om man ikke blir påført en personskade i trafikken eller i sitt arbeid, vil veldig mange være dekket gjennom ulykkesforsikring som er tegnet privat eller gjennom arbeidsgiver. Særlig forsikring som er tegnet gjennom arbeidsgiver, er det mange som ikke er klar over.

Man bør også være OBS på at det i disse tilfellene gjelder en meldefrist på ett år fra skadehendelsen skjedde. Via reiseforsikring er også mange omfattet av ulykker og personskade som skjer utenfor hjemmet.

 

Ulykkesmomentet

Både for yrkesskadeforsikring og ulykkesforsikring er det krav om at en personskade/ulykke må være forårsaket av en "plutselig, og uventet ytre hendelse" eller tilsvarende formuleringer. Dette er også omtalt som "ulykkesmomentet". Dette kravet innebærer at en personskade ikke nødvendigvis faller inn under yrkesskadeforsikringen eller ulykkesforsikringen. En personskade som følge av f.eks. tunge løft er normalt ikke dekket. Det samme gjelder belastninger over tid.
 

Pasientskade

En annen type personskade som er relativt hyppig forekommende er pasientskader. Det er Norsk Pasientskadeerstatning som behandler saker knyttet til erstatning for feilbehandling i norsk helsevesen. Årlig behandler de om lag 1200 pasientskader som til sammen gir utbetaling på omtrent en milliard. Både offentlig og privat helsevesen er omfattet.

Det er et vilkår for erstatning at det må ha skjedd en behandlingssvikt, og man må ha hatt et økonomisk tap på over 10 000. Dersom tapet er under 10 000 kan man henvende seg direkte til behandlingsstedet. I noen særskilte tilfeller kan man ha krav på erstatning dersom en personskade er usedvanlig stor eller uventet, til tross for at det ikke foreligger en behandlingssvikt.
 

Voldsoffererstatning

En voldshandling vil som oftest resultere i en form for personskade. Dette gir for det første krav på erstatning fra gjerningsmannen. I disse tilfellene vil man også som regel ha krav på oppreisning. Oppreisning er erstatning for ikke-økonomisk skade. Normalt kreves det at skadevolder har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, men det finnes enkelte regler som gir oppreisning ved alminnelig uaktsomhet.
 
I tillegg til at man kan kreve erstatning fra gjerningsmannen, kan man også kreve erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Dette betyr ikke at man har krav på "dobbel" erstatning, men staten ved Kontoret for voldsoffererstatning overtar kravet mot gjerningsmannen om han ikke betaler, og søker regress hos gjerningsmannen. Dette er praktisk ettersom mange gjerningsmenn ikke har evne til å gjøre opp for seg.
 

 

Årsakssammenheng

For å ha krav på erstatning etter en personskade må det foreligge årsakssammenheng mellom personskaden og det økonomiske tapet. I tillegg må årsakssammenhengen være adekvat eller påregnelig. Enkelt forklart innebærer det at en personskade som skadevolder ikke kunne ha regnet med da handlingen ble utført, ikke faller innenfor ansvaret. Tilsvarende gjelder også for fjerne og avledede skader.

Bagatellmessige skader som en brukket finger, men som på grunn av infeksjon fører til amputasjon av hele armen, kan tenkes å falle utenfor på grunn av at den anses som upåregnelig eller for fjern og avledet.
 
I norsk rett er betingelseslæren hovedregelen ved vurderingen av årsakssammenheng. Skadehendelsen må være en nødvendig betingelse for en personskade og det økonomiske tapet som er påført. En annen måte å formulere det på er å si: Det foreligger årsakssammenheng dersom en personskade ikke ville inntruffet dersom skadehendelsen tenkes borte. Motsatt foreligger det ikke årsakssammenheng hvis skaden ville skjedd dersom skadehendelsen tenkes borte.
 
Betingelseslæren gjelder også i de tilfellene hvor skadelidte har en medfødt svakhet. Hovedregelen er at skadelidte må tas som han eller hun er. Hvis man for eksempel er blind på det ene øyet, og så mister synet på det andre øyet i en trafikkulykke, vil forsikringsselskapet være ansvarlig for at vedkommende mest sannsynlig blir 100 % ufør.
 
I praksis vil det imidlertid være et spørsmål om bevis. Ved en personskade vil det ofte være sakkyndige som engasjeres til å vurdere hvorvidt det er medisinsk årsakssammenheng. Valg av spesialist kan ha stor betydning for utfallet. Det anbefales derfor å oppsøke juridisk bistand for å få hjelp til dette. Forsikringsselskapet dekker vanligvis kostandene til sakkyndig undersøkelse og spesialisterklæring.
 
I Høyesteretts dom Rt. 1999 s. 1565 oppstilte Høyesterett fire vilkår for årsakssammenheng i nakkeslengskader:
 
For det første må det foreligge akuttsymptomer. Det innebærer at skadelidte må ha oppsøkt lege innen 72 timer etter at en personskade har oppstått. Dersom det ikke er blitt gjort, har det formodningen mot seg at skaden har vært så alvorlig at det er naturlig å knytte ansvar til den. 

Videre må det foreligge brosymptomer. Det innebærer at det må være dokumentert sammenhengende plager fra skadehendelsen og over til en eventuell kronisk senfase. Dersom man i perioder er smertefri og så opplever forverring er dette normalt et atypisk symptombilde som kan tyde på at det ikke er en traumeutløst personskade. 

Det tredje vilkåret som ble oppstilt var at skadehendelsen har inneholdt tilstrekkelig skadeevne til å føre til varig personskade. 

Til slutt oppstilles et krav om at det ikke må foreligge andre mer sannsynlige årsaker til skaden. Har man hatt tilsvarende problemer også før ulykken, vil det være vanskelig å nå frem ovenfor forsikringsselskapet. 

De fire vilkår gjelder absolutt for nakkeslengskader, men benyttes også i stor grad for andre typer personskade, særlig bløtdelsskader uten objektive funn.
 
Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål i forbindelse med personskade.
 

Personskade som følge av uaktsomhet – særlig om gårdeieransvaret

Har man blir utsatt for en personskade fordi det er noe som ramler ned fra en bygning, eller man glir på isen utenfor en bygning, vil gårdeieren kunne komme i erstatningsansvar.
 
Gårdeiere, eller den som er satt til å utføre tilsyn og vedlikehold på vegne av eieren, vil kunne bli erstatningsansvarlige hvis de har opptrådt uaktsomt. Med uaktsomt menes en handling (kan også være en unnlatelse) som en alminnelig fornuftig person ikke ville gjort. Dette beror uansett på en konkret vurdering av hvorvidt vedkommende har handlet i strid med kravet til forsvarlig opptreden i tilsvarende situasjon. Det er verdt å merke seg at gårdeieransvaret også gjelder for borettslag og eierseksjonssameier.
 
En mye omtalt sak i media som gjaldt personskade i tilknytning til gårdeieransvaret, var da en 10 kg tung isklump raste ned fra en gesimskasse på taket i en bygård og traff en ung mann som ble sterkt skadet. Mannen led, som følge av skaden, et betydelig økonomisk tap. Forsikringsselskapet erkjente ansvar på grunn av uaktsomhet for personskade og økonomisk tap. I tillegg ble mannen tilkjent oppreisningserstatning på kr. 500 000.

 

Erstatning – hva kan man kreve erstattet?

Er man utsatt for en personskade kan man kreve erstatning for lidt økonomisk tap - herunder lidt inntektstap, framtidig inntektstap, påførte og fremtidige merutgifter og tapt hjemmearbeidsevne. I tillegg kan man kreve erstatning for varig medisinsk invaliditet – ménerstatning. I tilfeller hvor en personskade er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, har man i tillegg krav på oppreisningserstatning. Oppreisningserstatning er også kjent som erstatning for "tort og svie".
 
Hvis skadelidte dør, og samtidig var forsørger, kan de(n) etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning.
 
For barn som er utsatt for en personskade før de fyller 16 år, finnes det særregler for utmålingen i skadeserstatningsloven § 3-2a.
 
Dersom man er utsatt for en personskade, er det verdt å merke seg at forsikringsselskapet normalt dekker rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i forbindelse med personskade. Personskader utløser ofte kompliserte vurderinger med hensyn til vurdering av årsakssammenheng og erstatningsutmålingen. Det er derfor anbefalt å la seg bistå av en advokat.