Bakgrunnen for saken
Kontraktshjelperansvaret er et ulovfestet veletablert prinsipp som innebærer at den som benytter en medhjelper til oppfyllelse av kontrakt, som hovedregel hefter for kontraktsbrudd fra medhjelperen på samme måte som om kontraktsbruddet var begått av han selv.
Fersk dom fra Høyesterett tydeliggjør at hvorvidt kontraktshjelperansvaret gjør seg gjeldende, beror på en konkret vurdering – hvert tilfelle må vurderes for seg.
Det sentrale spørsmålet i saken var om hovedentreprenøren kunne holdes erstatningsansvarlig for skade som underentreprenøren hadde påført en annen eiendom enn kontraktsgjenstanden, og som derfor ikke skyldes en mangel på selve kontraktsgjenstanden.
Dommen kan du i helhet lese her:
HR-2020-01120-A.
Alf Brekken og Sønner AS (hovedentreprenøren) og Kystverket (byggherren) inngikk kontrakt basert på NS 8406:209 (forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt) om utbedring av to moloer utenfor Andenes.
I forbindelse med utførelsen av oppdraget benyttet Alf Brekken selskapet Polar Tugs AS som underentreprenør knyttet til slep av lekter med steinmasser. Oppdraget ble utført av to slepebåter. Slepebåtene mistet kontroll over lekteren som drev på, og skadet et sjømerke i havnen. Sjømerket ble utbedret av Kystverket og kostnadene med dette var kr 1 565 431.
Høyesterett sin vurdering
Høyesterett redegjør i avsnitt 64 for hva som gjør at saken skiller seg fra et typisk tilfelle av kontraktshjelperansvar:
"I vår sak er skaden imidlertid påført et annet objekt enn kontraktsgjenstanden. Men den handlingen som forårsaket skaden – slepet – ble foretatt som ledd i kontraktsoppfyllelsen, og spørsmålet er da om hovedentreprenøren også i et slikt tilfelle skal kunne identifiseres med medhjelper". (Vår understrekning).
Det er dette som var det sentrale spørsmålet i saken.
Høyesterett konkluderer i avsnitt 81 med at:
"Etter min mening må det foretas en konkret vurdering fra tilfelle til tilfelle, hvor de momenter jeg har vært inne på, vil ha betydning."
Om kontraktshjelperansvaret kommer til anvendelse beror altså på en konkret vurdering. Det er ikke tilstrekkelig alene å konkludere med at underentreprenøren har opptrådt uaktsomt og skadet entreprenørens eiendom, det må vurderes hvorvidt det er momenter ut over dette som taler for ansvar.
Hvilke momenter tillegger så Høyesterett vekt?
Det sentrale momentet i Høyesterett sin vurdering er nærhet mellom den skaden som er påført og kontraktsgjenstanden.
I avsnitt 78 vurderer Høyesterett Rt-2007-1665, og det konkluderes med at:
"Høyesterett bygget altså på at vekterens forsettlige skadetilføyelse representerte et kontraktsbrudd som vekterselskapet måtte svare for. Begrunnelsen er knyttet til den nærheten det var mellom kontraktsgjenstanden og skadetilføyelsen. Det var objektet selskapet skulle føre tilsyn med, som ble skadet." (Vår understrekning).
Dette må forstås slik at det er av betydning hvilken nærhet det er mellom kontraktsgjenstanden og den handlingen som fører til skaden.
Ytterligere moment i vurderingen av om kontraktshjelperansvaret kommer til anvendelse fremgår av punkt 80:
"At den skadete gjenstanden er betrodd eller oppbevart hos debitor, vil være av betydning i ansvarsvurderingen." Dette var ikke tilfelle for det skadete sjømerke, noe som talte mot ansvar.
Konklusjon
Hovedregelen er at den som benytter seg av medhjelper hefter for kontraktsbrudd som følge av medhjelperens handlinger som om disse var utført av han selv. Hvert tilfelle må vurderes konkret.
Dommen viser at det ikke er tilstrekkelig at handlingene til medhjelperen er utført som en del av kontrakten – sleping av lekteren -, og at handlingen medførte skader på byggherrens eiendom – sjømerke. Det må foreligge ytterligere momenter for at det skal foreligge ansvar for hovedentreprenøren.
Basert på det som er nevnt synes kravet til nærhet mellom det skadede objektet / eiendommen, og kontraktsforpliktelsen å være et sentralt moment i vurdering av ansvar. Er det ikke tilstrekkelig nærhet er det heller ikke grunnlag for ansvar. Fremstår nærheten som fjern eller tilfeldig viser dommen at det ikke vil være grunnlag for ansvar.
