Det er en kjent sak at Norge har blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) en rekke ganger. I forhold til EMK art. 8 er Norge domfelt ca 25 ganger. Samtidig som det er viktig å huske på at EMD behandler enkeltsaker, så finnes det likhetstrekk som er viktige å ta med seg i vurderingen av barnevernets håndtering av saker pr. i dag.
Ofte har det vært hensynet til gjenforeningsformålet, begrensninger i samvær og/eller vedtak om adopsjon som har vært gjenstand for kritikk fra EMD. Dommene viser, at de generelle rettssikkerhetsgarantiene som at foreldrene er representert ved advokat, sakene behandles grundig i nemnd og domstol, bred bevisføring og ankemuligheter er ivaretatt. Manglene som er påvist retter seg som regel til at beslutningsprosessene ikke har vært gode nok.
Dommene viser samtidig at det kreves konkrete, gode begrunnelser basert på et oppdatert beslutningsgrunnlag. Vår erfaring er at barneverntjenester fortsatt kan slite med å dokumentere både bakgrunnen for bekymring, tiltak og vedtak, at begrunnelsene ikke er konkrete nok og at beslutningsgrunnlaget ikke er oppdatert i forhold til hvordan situasjonen er i dag.
Det å være proaktiv, kreativ og løsningsorientert i forhold til kontakten med barnevernet på et tidlig stadium, gjør at man kan komme i en bedre posisjon samt finne løsninger som er både til barnets og foreldrenes beste. Da blir også beslutningsgrunnlaget bedre. En advokat som har god kjennskap til barnevernet og deres arbeidsrutiner og beslutningsprosesser vil kunne medvirke til dette.
Vår anbefaling er derfor at man kontakter advokat for rådgivning på et tidlig stadium av saken. Det gir foreldre trygghet og sikrer et bedre beslutningsgrunnlag for barnevernet, men også at advokaten er svært godt kjent med saken dersom den havner i Barneverns- og helsenemnda og eventuelt i tingrett, lagmannsrett eller Høyesterett.
