Barnevern

Råd til deg som har blitt kontaktet av barnevernet

Bakgrunnen for at barneverntjenesten ønsker kontakt kan være mange. Barnet kan ha opplevd noe som gir en lærer grunn til bekymring, eller kanskje du selv har tatt kontakt fordi du trenger hjelp? Vi ser også at meldinger til barneverntjenesten tidvis brukes av personer som et virkemiddel for å posisjonere seg selv i en konflikt, kun for å skade den andre.  Denne artikkelen vil kort se på gangen i en alminnelig undersøkelsessak hos barneverntjenesten.

Hva er en undersøkelsessak?

Når en person kontakter barneverntjenesten fordi man er bekymret for et barn, skal barneverntjenesten innen én uke bestemme om det skal opprettes en undersøkelsessak. Melderen kan velge å være anonym.
 
For at det skal opprettes undersøkelsessak skal det foreligge rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Terskelen er derfor lav.
 
En undersøkelsessak pågår normalt i 3 måneder. Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den i minst mulig grad skader noen av de berørte, og skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen bli spredt unødig.

Hva innebærer en undersøkelsessak?

Som utgangspunkt er det barneverntjenesten som velger hvor mye som må til for at de kan gjennomføre en forsvarlig undersøkelse. En forelder kan derfor ikke motsette seg at barneverntjenesten kommer på besøk i hjemmet, eller snakker med barnet alene. 
 
Etter denne perioden må barneverntjenesten enten gå videre med saken, eller henlegge den. Det vil i den forbindelse skrives en rapport hvor denne konklusjonen fremgår. Mange saker vil henlegges uten videre inngripen, da barneverntjenesten ikke finner grunn til bekymring.
 
Dersom barneverntjenesten ønsker å gå videre med saken, vil dette enten innebære at det settes inn hjelpetiltak i familien, eller at det fremmes sak for fylkesnemnda. Sistnevnte alternativ er kun relevant for de mer alvorlige sakene.

Hva kan jeg gjøre som forelder?

Som nevnt har barneverntjenesten ofte plikt til å gjennomføre undersøkelsessak når det sendes bekymringsmelding. Det beste man som forelder kan gjøre i et slikt tilfelle, er å trygge barnet på at dette ikke er noe å bli engstelig for. Vi vil råde til at man opptrer ryddig overfor barneverntjenesten, men samtidig er våken for at de handler innenfor sine retningslinjer.

Konkrete råd vi ønsker å gi i den sammenhengen er følgende:

 

• Sørg for at du alltid får referat fra møter med barneverntjenesten, og at du gir tilbakemeldinger skriftlig dersom du mener noe er gjengitt feil, eller det er utelatt relevant informasjon. 
• Husk at alle samtaler med barneverntjenester enten blir referatført eller logget, også telefoner og SMS. Har man i en samtale latt følelsene tatt overhånd kan det derfor være greit om man i ettertid henvender seg til sin saksbehandler, og forklarer hvorfor man i den enkelte situasjonen ble opprørt. 
• I møte med barneverntjenesten kan man fort få spørsmål om man ønsker å samtykke til at barneverntjenesten innhenter opplysninger om deg, fra eksempelvis politi eller helsevesen. Mange tenker her at de ikke har noe å skjule, og gir samtykke til dette i møtet. Vi vil anbefale at du ber om noe betenkningstid, da slik informasjon er svært sensitiv. Ta med deg skjemaet hjem, og be eventuelt de aktuelle institusjonene om innsyn selv, før du gir tilgang til andre. Da vil du ha full kontroll på hvilke opplysninger som gis dersom du skulle velge å samtykke.

Har jeg krav på bistand fra advokat?

Dersom du ønsker, kan du bringe advokat med til møter med barneverntjenesten. Mange føler at dette er en trygghet, da de har opplevd å bli overkjørt av sine saksbehandlere tidligere. Man har imidlertid ikke krav på fri rettshjelp så lenge det kun er iverksatt undersøkelsessak. Barneverntjenesten kan likevel velge å dekke advokatbistand som et hjelpetiltak.
 
Ta gjerne kontakt dersom du er usikker, så hjelper vi deg.