Arverett er det som gir en person rett til å arve fra en avdød person. I Norge er arveretten regulert av arveloven. Arverett er knyttet til slektskap, og arveloven har bestemmelser om hvem som har arverett etter en avdød person. Hvem som er arvinger er delt inn i tre arvegangsklasser. Arveloven gir også enkelte regler om arv mellom ektefeller eller samboere. Hvis det ikke er opprettet noe testament, vil arven fordeles etter reglene i arveloven.
 
Arverett kan være både legal og testamentarisk. Legal arverett er basert på slektskap og kan ikke fravikes ved testament. Dette betyr at dersom en person dør uten å ha opprettet et gyldig testament, vil arven fordeles i henhold til loven, altså legal arverett. Arveloven fastsetter en arverekkefølge som bestemmer hvem som arver og hvor stor del av arven hver enkelt arving får.
 

Arverekkefølgen i arveloven er som følger:

• Ektefelle eller samboer med felles barn partner
• Barn, barnebarn og deres linjer
• Foreldre
• Søsken og deres linjer
• Besteforeldre
• Oldeforeldre

 
Dersom avdøde ikke har noen arvinger i en av gruppene over, vil arven gå videre til neste gruppe. Det vil si at dersom en person ikke har barn, vil arven i utgangspunktet gå til foreldrene. Dersom også foreldrene er avdøde, vil arven gå til eventuelle søsken og deres linjer. Deretter følger besteforeldre. og oldeforeldre.
 
Testamentarisk arverett, derimot, er basert på testamentet som den avdøde har opprettet mens vedkommende var i live. Her kan arvelateren selv bestemme hvem som skal arve og hvor stor del av arven hver enkelt skal få. Det er imidlertid visse begrensninger i adgangen til å disponere over arven ved testament, blant annet på grunn av pliktdelsarv og arv til ektefelle eller samboer med felles barn. minstearv.
 
Samlet sett gir arveloven regler for hvordan arv skal fordeles ved dødsfall. Dette kan både være legal arverett, som baseres på slektskap og fastsettes i henhold til loven, og testamentarisk arverett, der avdøde selv bestemmer hvordan arven skal fordeles. Det er viktig å merke seg at det finnes begrensninger i adgangen til å disponere over arven ved testament, for eksempel pliktdelsarv og minstearv, som skal sikre at visse arvinger alltid vil få en viss del av arven uavhengig av testamentet. En advokat med erfaring i arverett vil kunne gi gode råd om hva som er lov og ikke lov å skrive i et testament.

Pliktdelsarv er betegnelsen på livsarvingenes rett til en viss andel av arven. Livsarvinger er barna etter arvelater, eller barnebarn dersom barnet er død.  Arveloven bestemmer at pliktdelsarven utgjør 2/3 av det arvelater etterlater seg, og skal fordeles likt mellom pliktarvingene. Pliktdelsarv kan som utgangspunkt ikke fravikes ved testament, med mindre arvingene samtykker. Dersom avdøde har gitt bort eiendeler eller midler til noen av arvingene i forkant av sin død, kan dette bli trukket fra ved beregningen av pliktdelsarven dersom vilkårene for å gjøre dette er oppfylt. Dette kalles i så fall avkorting. Dersom formuen etter avdøde er av en viss størrelse vil arvelater kunne begrense arven til livsarvingene ned til 15G. (Grunnbeløp)

Den frie tredjedelen.

Pliktdelsarven er som utgangspunkt 2/3. Det betyr at man som utgangspunkt kan bestemme fritt over 1/3. Merk at hvis man har ektefelle må formuen være av en viss størrelse for å ha mulighet til å disponere fritt over 1/3 uten at dette kommer i konflikt med arv til ektefelle og pliktdelsarv til barna. Skal man bestemme over den fire tredjedelen må man skrive testament.
 

Uskifte innebærer at avdødes formue ikke skiftes med avdødes arvinger, men at avdødes formue overføres til gjenlevende ektefelle som råder over hele uskifteboet som en eier. Dette betyr at arvingene etter førsteavdøde ikke får utbetalt sin del av arven før den gjenlevende ektefellen går bort eller krever skifte Vi anbefaler at du tar kontakt med advokat for rådgivning før man velger å sitte i uskiftet bo all den tid det er kompliserte regler for hva man har krav på ved et skifte med en gang eller hva man har rett til å foreta seg når man sitter i uskiftet bo. Uskiftet bo med den førsteavdødes særskilte arvinger krever samtykke fra særkullsbarna. Dette samtykket kan gis på forhånd. Særkullsbarna kan sette egne vilkår for retten til å sitte i uskifte. Har man bare felles barn kreves ikke samtykke til å sitte i uskiftet bo fra disse barna.
 
En viktig faktor å være oppmerksom på er virkningen av å motta gave, arv eller utbetaling etter en livsforsikring i et uskiftebo. Dersom man ikke krever å skifte innen 3 måneder etter mottak av gave, arv eller livsforsikring vil det man mottar gå inn i uskifteboet.

Et testament er en erklæring som en person avgir om hvordan hans eller hennes formue skal fordeles etter vedkommendes død. I et testament kan man for eksempel bestemme at enkelte personer eller organisasjoner skal arve en større eller mindre del av formuen enn det som følger av lovens arveregler. Testamentet må oppfylle visse formkrav for å være gyldig.  Testamentet må være signert av to vitner som ikke er arvinger eller i slekt med arvinger etter testamentet/testator.
 
Arveloven gir klare regler for hvordan arv skal fordeles mellom arvingene. Dersom man ønsker å fravike disse reglene, for eksempel ved å gi enkelte arvinger større eller mindre deler av arven, må man opprette et testament. Dersom man vil gi en samboer man ikke har felles barn med en arverett etter seg, må man opprette testament.