Standardkontrakter / Norsk Standard (NS)

Det er en rekke faktiske forhold som skiller entreprisekontrakter fra de mer ordinære kjøp- og leveranseavtaler. Disse forholdene gjør at det er tilknyttet til tider betydelig usikkerhet med hensyn til entreprenørens ytelse. Et kjennetegn ved entreprisekontrakter er at de gjennomgående er langsiktige. Videre er entreprisekontrakter mer utsatt for værforhold enn andre, mer ordinære type kontrakter.

Endelig er entreprenørens ytelse ofte en omfattende prestasjon, hvor det dreier seg om kompliserte og sammensatte ytelser. Med dette som bakteppe, er det tydelig at entrepriseretten er et rettsområde hvor fallgruvene er mange, og behovet for juridisk bistand ofte er stort.

For å redusere denne risikoen er det inngått standardkontrakter mellom bransjeorganisasjoner. De ulike standardene er igjen delt inn i ulike kategorier, alt ettersom hvilken type entreprise man står overfor i det konkrete tilfellet. Et gjennomgående skille går mellom utførelsesentrepriser og totalentrepriser. I den første kategorien skal entreprenøren utføre det byggherre/oppdragsgiver har prosjektert. I totalentrepriser har entreprenøren ansvar for prosjektering av det arbeidet han skal utføre.

Vi anbefaler å benytte Norsk Standards utarbeidede kontraktsvilkår, men med de nødvendige særlige bestemmelser som gjør seg gjeldende i hvert enkelt tilfelle. Det er likevel sentralt at begge parter er kjent med de plikter og rettigheter som følger av standardene.

Ettersom NS-kontraktene er utformet med sikte på å utforme balanserte kontrakter som skal ivareta begge parters interesser, vil de avvik og unntak man fremforhandler gjerne bli gjort til fordel for oppdragsgiver/byggherre. Entreprenøren må i så fall vurdere om han ønsker oppdraget basert på de forutsetninger byggherre legger til grunn.

Feil håndtering, spesielt i relasjon til handleplikter kan medføre tap av rettigheter, samt gi motparten grunnlag for å fremme økonomiske krav. En korrekt håndtering av reglene vil sikre at partene får en rett fordeling med hensyn til rettigheter, plikter og risiko, samt korrekte sluttoppgjør.

Det er på bakgrunn av dette sentralt å ta stilling til hvilken entreprisetype du står overfor, da dette er av betydning for funksjonsfordelingen, herunder risikoplasseringen i de enkelte kontraktene. Det er den som faktisk prosjekterer som har ansvaret og således risikoen for at prosjekteringen er tilfredsstillende, selv om kontraktens navn tilsier at det er den annen part som skal prosjektere.

Veien fra idè til ferdig konstruert bygg eller anlegg, forutsetter bruk av en rekke ulike innsatsfaktorer. Utførelsen av et bygge- eller anleggsprosjekt forusetter tilgang til en plass hvor arbeidet skal utføres. Entrepriseretten har altså en side til fast eiendom. Bygge- eller anleggsprosjekt kan normalt ikke igangsettes uten at man har fått tillatelse til igangsetting og gjennomføring av prosjektet. Entrepriseretten er altså nært tilknyttet plan- og bygningsretten. For å oppføre bygg eller anlegg, er det også nødvendig med arbeidskraft, som i hovedsak reguleres av arbeidsmiljøloven.

Med dette er det tydelig at entrepriseretten ikke lever i et vakuum, men er nært tilknyttet andre rettsområder, herunder plan- og bygningsrett, miljøretten, alminnelige avtale- og kontraktslovgivning, tingsretten, arbeidsretten og erstatningsretten.