Temaet private vann- og avløpsanlegg (VA anlegg) har blitt mer og mer aktuelt, og da spesielt i forhold til fritidseiendommer og hytter. Det er nå flere og flere som ønsker vann og avløp på hyttene sine, og fokuset fra offentlige myndigheter har også økt med tanke på miljøhensynene.
Miljøhensynene gjør seg spesielt gjeldende for de områdene og de eiendommene som har eldre "gråvannsanlegg" eller andre typer utslipp/renseanlegg. Det er nå flere og flere kommuner som i større og mindre grad gir pålegg om påkobling til ledningsnettet, og da gjerne slik at hytteeierne selv må ordne en del av anlegget.
Dersom det er aktuelt å anlegge slikt privat VA anlegg så er det mange forhold som bør tas i betraktning:
- Samarbeid mellom hytteeierne – hvem skal/vil være med
- Fordelingsnøkkel kostnader
- Opprette driftsselskap – samvirkeforetak?
- Forhandlinger med entreprenør
- Forholdet til grunneier
- Søknader/tillatelse
- Fremtidig vedlikehold
- Fremtidig utvidelse av nettet / nye påkoblinger
Denne artikkelen kan dessverre ikke omfatte alle disse problemstillingene, men skal derimot si litt om forholdet til grunneier.
Veldig ofte vil det jo være slik at selve ledningsnettet må legges på andre eiendommer for å komme frem til de enkelte hyttene. Ofte kan det kanskje være 1-2 andre større grunneier/landbrukseiendommer, som blir berørt av dette.
For å kunne legge ledningsnettet så må man derfor få en rett til dette av grunneier (de færreste har slike rettigheter fra før). Som utgangspunkt så trenger man ikke å erverve (kjøpe) selve grunnen hvor ledningen skal ligge – det holder med en rettighet til å ha ledningen liggende.
Som hovedregel er det vår anbefaling at slike rettigheter erverves ved forhandlinger med grunneier, og at grunneiers syn/ønsker da også kan tas med i betraktning (eksempelvis hvor ledningsnettet skal legges, om det er spesielle arealer som bør unngås osv). Det kan da også forhandles om hvilken kompensasjon (pris) grunneier skal betales for å ha ledningen liggende på sin eiendom. Selv om et ledningsnett som oftest ikke sjenerer eller hindrer grunneier spesielt, så er det rent faktisk en båndlegging hos grunneier som det skal ytes kompensasjon/betaling for.
Dersom det ikke lykkes å forhandle med grunneier så skal man imidlertid være klar over at det kan søkes om ekspropriasjon (dvs tvangsavståelse) for slik rettighet. Lovhjemmelen for dette er oreigningsloven § 2 nr. 47:Mot vederlag etter skjøn til den det råkar, kan oreigningsinngrep setjast i verk etter vedtak av eller samtykke frå Kongen, så langt det trengst til eller for:
47. Vassforsyning og avløp"
Søknad må i slike tilfeller rettes til Fylkesmannen, og det er viktig at man dokumenterer følgende:
- At man har forsøkt å komme til en avtale ved forhandlinger, men ikke lykkes
- At man har sendt varsel om ekspropriasjon
- Man må begrunne hvorfor det er ønskelig med tiltaket (ledningsnettet) og da spesielt hvilke fordeler dette kan medføre (vi viser her spesielt til miljøhensynene).
- Man må redegjøre for hvilke eventuelle ulemper tiltaket kan medføre
- Man må redegjøre for hvilke eventuelle alternativer som finnes
- Våre advokater har lang erfaring med etablering av private VA anlegg og kan gjerne bistå i ulke faser av slik utbygging.
