Fri rettshjelp


Fri rettshjelp er en ordning hvor det offentlige, altså staten, dekker kostnader til advokatbistand. Formålet med ordningen er at også de som ikke selv har økonomisk evne til å dekke utgifter til juridisk bistand innenfor enkelte sakstyper, likevel skal få tilgang på slik bistand. 
 
I utgangspunktet er det kun saker som har stor personlig og velferdsmessig betydning som dekkes igjennom ordningen med fri rettshjelp. Ordningen er også såkalt subsidiær, som innebærer at man først har krav på fri rettshjelp dersom det ikke finnes andre ordninger som kan benyttes i stedet. 
 

Fri rettshjelp deles gjerne inn i støtteordningene fritt rettsråd og fri sakførsel

Fritt rettsråd omfatter juridisk rådgivning og bistand utenom domstolene, mens fri sakførsel omfatter bistand i forbindelse med prosesser for domstolene.

Det er noe forskjell i hvilke sakstyper som dekkes av henholdsvis fritt rettsråd og fri sakførsel. Det skyldes at i noen sakstyper er det lagt til grunn at rettshjelpsbehovet er dekket gjennom rådgivning og bistand utenom rettsapparatet, mens i andre sakstyper vurderes det som tidvis nødvendig å også bringe saken inn for domstolene.

I tillegg til delingen mellom fritt rettsråd og fri sakførsel deles fri rettshjelp også inn etter hvorvidt sakstypene er såkalt prioriterte saker utenog medøkonomisk behovsprøving. Rettshjelpsloven har definert hvilke sakstyper som faller i den ene eller andre kategorien.
Fri rettshjelp Advokatfirmaet Nicolaisen
Kontakt advokat for å be om en avklaring om man har krav på fri rettshjelp. Advokaten vil da bistå deg med å avklare dette sammen med deg. 

Fri rettshjelp uprioriterte saker

Det finnes dessuten mulighet for å søke og få innvilget fri rettshjelp i forbindelse med uprioritertesaker. Dette vil normalt bare unntaksvis være aktuelt, og da i saker som for en utenforstående objektivt må antas å berøre søkeren personlig i særlig sterk grad, og som har en likhet eller nærhet til sakstypene som er omfattet av de prioriterte sakene. I uprioriterte saker gjelder også det samme økonomiske kriteriet som er i prioriterte saker med økonomisk behovsprøving. 
 

Vilkår for fri rettshjelp

Vilkåret for å ha krav på fri rettshjelp i prioriterte saker med økonomisk behovsprøving er at man som enslig har en brutto inntekt (altså inntekt før skatten trekkes fra) på mindre enn kr 246 000 pr. år. For gifte og samboere med felles økonomi er vilkåret at man samlet tjener mindre enn brutto kr 367 000 pr. år. 
 
Det er i tillegg et vilkår at man ikke har nettoformue på mer enn kr 100 000. Nettoformue innebærer at man tar bruttoformuen og trekker fra eventuell gjeld. For de fleste vil den største formuesgjenstanden man har være boligen man bor. 

For å unngå at man må ta opp lån på boligen for å få tilgang på rettshjelp er det praksis for at des bort fra formue som består av egen bolig i formuesvurderingen. Unntaket fra denne praksisen er dersom boligen skjønnsmessig vurderes til å ha en såkalt ekstraordinær verdi. Det vil si at dersom boligen er unormalt kostbar, sammenlignet med vanlig bostandard og lokale bokostnader, vil likevel boligens verdi kunne være en del av formuesgrunnlaget. 
 
I saker som er betinget av at man oppfyller de økonomiske vilkårene, det vil si i saker med økonomisk behovsprøving, er det bestemt at man skal betale en egenandel med mindre man tjener mindre enn kr 100 000 brutto pr. år. Egenandelen er knyttet opp mot den offentlige salærsatsen, som er den timeprisen det offentlige betaler til advokaten. For tiden er denne satsen kr 1020 pr. time. I saker som gjelder fritt rettsråd er egenandelen en ganger salærsatsen, altså er egenandelen for tiden kr 1020. I saker som gjelder fri sakførsel er egenandelen 25 % av kostnadene i saken, men ikke mer enn 8 ganger salærsatsen, altså maksimalt kr 8160.
 

I følgende sakstyper har man krav på fritt rettsråd uten økonomisk behovsprøving: 

  • I enkelte barnevernssaker
  • I enkelte utlendingssaker
  • I saker om erstatning for urettmessig straffeforfølgning
  • I saker om tvangsekteskap 
  • Voldsoffer i erstatningssak mot gjerningspersonen
  • Fornærmede som i henhold til straffeprosesslovens regler har krav på bistandsadvokat, vil få dekket bistand fra advokat for å vurdere om det skal leveres anmeldelse
  • Vernepliktige i førstegangstjeneste og sivilt tjenestepliktige har videre krav på bistand uten økonomiske behovsprøving i saker som normalt krever slik behovsprøving. 
     

I følgende sakstyper har man krav på fritt rettsråd dersom man oppfyller de økonomiske vilkårene:

  • I saker om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær med barn, samt i saker om barnebidrag
  • I saker om felleseieskifte mellom ektefeller, altså i forbindelse med skilsmisseoppgjør
  • I saker om det økonomiske oppgjøret mellom samboere ved samlivsbrudd
  • I saker om personskadeerstatning
  • I saker om oppsigelse av husleieforhold
  • I saker om opphør av arbeidsforhold
  • I saker om voldsoffererstatning som ikke er dekket på andre måter
  • I klagesaker etter folketrygdloven (NAV-saker mv.) 
     

I følgende sakstyper har man krav på fri sakførsel uten økonomisk behovsprøving:

  • I saker om tvangsekteskap 
  • Voldsoffer i erstatningssak mot gjerningspersonen
  • Vernepliktige i førstegangstjeneste og sivilt tjenestepliktige har videre krav på bistand uten økonomiske behovsprøving i saker som normalt krever slik behovsprøving.
  • Vernepliktige i saker om militærnektelse
  • I saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36
  • Søksmål som er anbefalt av Sivilombudsmannen
  • I enkelte utlendingssaker
  • I saker etter barneloven hvor barnet får oppnevnt advokat etter barneloven§ 65. 
     

I følgende sakstyper har man krav på fri sakførsel med økonomisk behovsprøving:

  • I saker om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær med barn, samt i saker om barnebidrag
  • I saker om personskadeerstatning
  • I saker om oppsigelse av husleieforhold
  • I saker om opphør av arbeidsforhold
  • I saker om barnebortføring til Norge I tillegg til ovennevnte sakstyper har man også krav på fri sakførsel uten behovsprøving i saker for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse mv. etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, og etter helse- og omsorgstjenesteloven. Man har også krav på fri sakførsel for Trygderetten dersom man oppfyller de økonomiske vilkårene i behovsprøvingen. 
 
Reglene om fri rettshjelp kan virke forvirrende. I lovtekstene, som ofte siteres på ulike offentlige og private hjelpesider, er det ofte henvist videre til andre lovbestemmelser, noe som kan gjøre informasjonen mindre tilgjengelig og uklar. Det er derfor å anbefale at man kontakter advokat for å be om en avklaring om man har krav på fri rettshjelp. Advokaten vil da bistå deg med å avklare dette sammen med deg. 
 
I de sakene hvor det er et vilkår for rettshjelpen at man tjener under inntektsgrensene vil det være svært nyttig for advokaten at du har med deg ditt sist godkjente skatteoppgjør og ligning, da det er et krav at dette kan fremlegges. Du finner både skatteoppgjøret og ligningen på altinn.no. 

Det nevnes også at etter at selvangivelsen skiftet navn til skattemelding fra og med 2017 er det lett å ta feil av skatteoppgjøret og skattemeldingen. I vurderingen av om man oppfyller de økonomiske vilkårene er det altså skatteoppgjøret som er relevant. 
 
Dersom din inntekt har blitt vesentlig endret etter at skatteoppgjøret var klart sist, må du også ta med deg lønnsslipper og/eller dokumentasjon på utbetalinger fra NAV. Utbetalingsoversikt fra NAV finner man på "Min side" på NAVs nettsider nav.no. 
 
Fri rettshjelp Advokatfirmaet Nicolaisen
I saker hvor man har krav på bistandsadvokat vil man ha krav på slik bistand gjennom hele etterforskningen og også i den eventuelt etterfølgende rettsprosessen.

Elin Brattbakk Myrset // Advokat

 

Offentlig forsvarer og bistandsadvokat

For personer som er siktet eller tiltalt i forbindelse med straffbare forhold reguleres adgangen til fri rettshjelp (fri forsvarer/offentlig oppnevnt forsvarer) av straffeprosesslovens regler, og den gjeldende rettspraksisen på det området. Normalt har man krav på forsvarer fra man blir tiltalt i straffesaker, likevel slik at enkelte straffebud ikke er omfattet. 

De mest vanlige typene straffesaker som ikke gir krav på fri forsvarer er trafikklovbrudd uten personskade (det vil si ruspåvirket kjøring, fartsovertredelser og lignende forhold), samt foreleggssaker (altså når man er ilagt et forelegg av politiet som man ikke har vedtatt). 
 
Igjennom rettspraksis har retten til fri forsvarer gradvis blitt utvidet, da erfaring viser at det er viktig for rettsikkerheten at personer som er mistenkt eller siktet for straffbare forhold får tilgang på forsvarer tidlig i prosessen. Spesielt gjelder dette i saker med unge mistenkte, i saker hvor den mistenkte eller siktede har dårlig råd (og derfor ikke kan betale privat for en forsvarer) og i alvorlige saker med lang strafferamme. Det anbefales derfor at man søker juridisk bistand så fort som mulig når man blir mistenkt eller siktet i en straffesak, slik at man kan få hjelp til å vurdere mulighetene til fri forsvarer. 
 
For fornærmede i en del type saker dekker også det offentlige bistandsadvokat. En bistandsadvokats oppgave er å ivareta fornærmedes interesser i saker som kan være vonde, psykisk tyngende og belastende for offeret. 

I saker hvor man har krav på bistandsadvokat vil man ha krav på slik bistand gjennom hele etterforskningen og også i den eventuelt etterfølgende rettsprosessen. I tillegg til juridisk rådgivning og bistand i den konkrete straffesaken skal også bistandsadvokaten bistå med å sikre at fornærmede får økonomisk erstatning og oppreisning som man har krav på. 
Ring Advokat Nicolaisen
Kontakt oss 64 83 00 00
Send oss en forespørsel