Våre advokater bistår både med opprettelse av testament, og rådgivning rundt arv og skifte, bistand til privat skifte av dødsbo, som bostyrer ved offentlig skifte av dødsbo, og ved ulike konflikter som tidvis oppstår i forbindelse med arv og oppgjør.
 
Selv om det i Norge er lovregulert pliktdelsarv til livsarvinger (barn og barnebarn) og ektefellearv, er det like fullt mange som velger å opprette et testament for å avklare alt som gjelder arv og skifte. Dette gjøres fordi man føler et behov for å sikre sine arvinger mot unødig konflikt, eller for å utjevne tidligere ulikheter mellom disse når det kommer til endelig arv og skifte.

Trygg veiledning rundt arv og skifte

Arv og skifte kan oppleves som mye arbeid og medføre stor usikkerhet. Det kan være en stor avlastning for alle involverte at man engasjerer en advokat til å bistå med skifte av boet. Vi gir trygg veiledning når det gjelder arv og skifte, testament, fremtidsfullmakt, gaver og forskudd på arv, arveavgift m.m.

Klikk deg frem til det du vil vite mer om innen arv og skifte:

• Begrensninger og muligheter ved arv og skifte
• Konflikter ved arv og skifte
• Et testament kan forenkle arv og skifte
• Fremtidsfullmakt i forbindelse med arv og skifte
• Gaver og forskudd på arv

Begrensninger og muligheter ved arv og skifte

I normaltilfellene ved arv og skifte er det altså begrensinger i adgangen til å bestemme over arven man etterlater seg. Man kan for eksempel ikke gjøre noen arveløse. Like fullt er det anledning til å disponere over sine egne midler og eiendeler mens man er i live. I rettslig forstand lager man derfor et skille mellom såkalte livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner vedrørende arv og skifte, som angir noe om hvorvidt eksempelvis en gaveoverføring kan gjøres uavhengig av arvelovens regler.
 
I en del tilfeller er det også aktuelt med uskifte, altså at den lengstlevende i et ekteskap velger å videreføre det økonomiske samlivet med den avdøde og dermed utsette et skifte til etter sin egen bortgang. Også samboere kan sitte i uskifte, selv om denne retten er vesentlig mer begrenset enn ektefellers adgang til dette. Uskifte forutsetter samtykke fra førstavdødes livsarvinger fra andre og tidligere forhold, samt såkalt særkullsbarn.
 
Ved et dødsfall varsles normalt avdødes arvinger etter loven, samt andre testamentsarvinger som den lokale tingretten (tidligere også omtalt som skifteretten) kjenner til. Arvingene gis etter dette anledning til å ta over dødsboet til privat skifte, dvs. få utstedt en skifte-attest som bemyndiger arvingene til å styre over boet. Man bør imidlertid være oppmerksom på at man ved et privat skifte også overtar ansvaret for avdødes gjeld, slik at dersom man er i den minste tvil om avdødes økonomiske posisjon, bør man be om at det utstedes proklama. Ved et proklama gis det fra tingrettens side en frist for at alle som mener at avdøde skyldte penger til å melde sine krav.
 
Merk at arvinger som kun skal motta en definert sum eller gjenstand som arv, dvs. ikke skal ha en ideell andel av boet, kalles legatar, og ikke umiddelbart gis rettigheter gjennom skifte-attest.
 
Enkelte ganger kan det være mye arbeid og uklarheter rundt arv og privat skifte. Det kan da være best for alle involverte at man engasjerer en advokat til å bistå med skifte av boet, slik at advokaten gis fullmakt til å være en privat bostyrer. Andre ganger kan det være fornuftig å be tingretten om å åpne offentlig skifte i dødsboet. Det oppnevnes da en bostyrer, altså en advokat som den lokale tingretten har tillit til at vil gjøre en god jobb i å ivareta boets og arvingenes interesser gjennom bobehandlingen.
 

Konflikter ved arv og skifte

Selv om det sjeldent er ønskelig, skjer det fra tid til annen at det oppstår konflikt i forbindelse med arv og skifte. Det kan eksempelvis være uenighet ved arv og skifte – om verdifastsettelse, håndtering av boets midler, fordeling av arv og arvegjenstander, samt også tolkning av testament og klarlegging av konsekvensen av tidligere ytte gaver og forskudd på arv. Konflikter i forbindelse med arv og skifte løses som regel med dialog, gjerne gjennom advokat, men noen ganger må slike tvister om skifte likevel bringes inn for retten. Erfaringsmessig vil det da lønne seg å ha bistand av en advokat god kjennskap til arverett, med et kompetent miljø innenfor arv og skifte i sitt firma.
 
Spørsmål og konflikter rundt arv og skifte kan ofte være vanskelig å håndtere. Dette fordi spørsmålene som regel oppstår i kjølvannet av at en nærstående har gått bort, og man befinner seg i en sorgprosess under et skifte.

Konfliktene ved arv og skifte kan unngås ved at man gjennom testament, gaver og arveplanlegging lar sin siste vilje bli kjent, og på denne måten letter arbeidet for de etterlatte.
 
Imidlertid er det ikke alt som kan planlegges på forhånd, og for de etterlatte kan arbeidet med arv og skifte av dødsboet være vanskelig. Ekstra vanskelig kan det bli om det også oppstår konflikt mellom nærstående slektninger vedrørende arv og skifte. Som advokater er vi godt kjent med dette, og vi bistår med vår erfaring og kompetanse gjennom hele prosessen vedrørende arverett, arv og skifte.

Et testament kan forenkle arv og skifte

Det er mange fordeler med å opprette testament. Det gir muligheten til å fordele verdier med hensyn til de særbehov og omstendigheter som preger egen eller de etterlattes livssituasjon ved arv og skifte. Testament kan også sørge for at eiendeler av enten særlig stor økonomisk eller sentimental verdi, havner der testator ønsker – og gjør prosessen med arv og skifte uproblematisk og forhåpentligvis fri for konflikter.
 
Det kan likevel oppleves konflikter i sammenheng med arv og skifte. Testamentreglene er mange og kompliserte, og det er mye å sette seg inn i. Heldigvis er det god adgang til å fordele arv og skifte slik man ønsker, dersom det er gjort korrekt gjennomført. Derfor er det svært klokt å avklare rettslige spørsmål rundt arv og skifte med en advokat.
 

Fremtidsfullmakt i forbindelse med arv og skifte

Mange opplever en vanskelig situasjon når et nært familiemedlem er i ferd med å utvikle en sykdom som vil redusere handleevnen, som f.eks. demens eller Alzheimer. I tillegg til at det er en svært vanskelig emosjonell situasjon for de pårørende, er det en rekke juridiske problemer vedrørende arv og skifte som kan oppstå i takt med at sykdomsbildet utvikler seg.
 
Typisk for situasjonen er hvordan man forholder seg til arv, skifte og forvaltning av formue, enten i livet eller etter bortfall. I disse situasjonene bør man vurdere å opprette en fremtidsfullmakt for å sikre en trygg forvaltning av arv og skifte etter de ønsker fullmaktsgiver har – mens vedkommende fremdeles er så uberørt av sykdommen at han eller hun kan gi uttrykk for sine ønsker vedrørende arv og skifte.

En klar anbefaling er å tenke gjennom arv og skifte lenge før man kommer i en akutt sykdomssituasjon.
 
Fremtidsfullmakter kan være verdt å vurdere i mange situasjoner, f.eks. i forbindelse med ekteskap, samliv, samboerskap, partnerskap, testament, ektepakt og samboeravtaler. Det er ofte tidlig i livet man kan reflektere over hva man virkelig ønsker vedrørende arv og skifte i fremtiden – og har muligheten til å spesifisere dette på en tydelig måte.
 
Les mer om arv, skifte og fremtidsfullmakt her.

Gaver og forskudd på arv

I juridisk teori er en gave blitt definert som «en vederlagsfri formuesoverføring fra giveren i hensikt å berike mottageren». En gave kan være enten livs- eller dødsdisposisjon, og det er selvfølgelig lov å gi bort gaver med henblikk på tiden etter man er gått bort.
 
Forskudd på arv i forhold til gaver innebærer at man fordeler midler mens man fortsatt er i live, og som skal avkortes når arv fordeles.
 
Les mer om gaver og forskudd på arv her.