I normaltilfellene ved arv og skifte er det altså begrensinger i adgangen til å bestemme over arven man etterlater seg. Man kan for eksempel ikke gjøre noen arveløse. Like fullt er det anledning til å disponere over sine egne midler og eiendeler mens man er i live. I rettslig forstand lager man derfor et skille mellom såkalte livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner vedrørende arv og skifte, som angir noe om hvorvidt eksempelvis en gaveoverføring kan gjøres uavhengig av arvelovens regler.
I en del tilfeller er det også aktuelt med uskifte, altså at den lengstlevende i et ekteskap velger å videreføre det økonomiske samlivet med den avdøde og dermed utsette et skifte til etter sin egen bortgang. Også samboere kan sitte i uskifte, selv om denne retten er vesentlig mer begrenset enn ektefellers adgang til dette. Uskifte forutsetter samtykke fra førstavdødes livsarvinger fra andre og tidligere forhold, samt såkalt særkullsbarn.
Ved et dødsfall varsles normalt avdødes arvinger etter loven, samt andre testamentsarvinger som den lokale tingretten (tidligere også omtalt som skifteretten) kjenner til. Arvingene gis etter dette anledning til å ta over dødsboet til privat skifte, dvs. få utstedt en skifte-attest som bemyndiger arvingene til å styre over boet. Man bør imidlertid være oppmerksom på at man ved et privat skifte også overtar ansvaret for avdødes gjeld, slik at dersom man er i den minste tvil om avdødes økonomiske posisjon, bør man be om at det utstedes proklama. Ved et proklama gis det fra tingrettens side en frist for at alle som mener at avdøde skyldte penger til å melde sine krav.
Merk at arvinger som kun skal motta en definert sum eller gjenstand som arv, dvs. ikke skal ha en ideell andel av boet, kalles legatar, og ikke umiddelbart gis rettigheter gjennom skifte-attest.
Enkelte ganger kan det være mye arbeid og uklarheter rundt arv og privat skifte. Det kan da være best for alle involverte at man engasjerer en advokat til å bistå med skifte av boet, slik at advokaten gis fullmakt til å være en privat bostyrer. Andre ganger kan det være fornuftig å be tingretten om å åpne offentlig skifte i dødsboet. Det oppnevnes da en bostyrer, altså en advokat som den lokale tingretten har tillit til at vil gjøre en god jobb i å ivareta boets og arvingenes interesser gjennom bobehandlingen.