I enkelte tilfeller er konkurs mer eller mindre uunngåelig, og en såkalt konkurs-åpning skjer da som oftest enten ved at selskapet selv begjærer seg konkurs, eller ved at en kreditor (som regel det offentlige på grunn av skatt eller mva.) begjærer selskapet konkurs. Årsaken til at det ikke er flere private kreditorer som begjærer andre konkurs er at det kreves et ganske betydelig gebyr for å få åpnet konkurs hos en skyldner.    

I de tilfeller hvor det åpnes konkurs hos en skyldner på bakgrunn av en konkursbegjæring fra en offentlig kreditor, typisk Skatteetaten eller det lokale kemnerkontoret, er årsaken som regel manglende betaling av offentlige avgifter som merverdiavgift, skattetrekk, arbeidsgiveravgift mv. 
 
Det er videre helt vanlig at en skyldner – og da typisk et upersonlig rettssubjekt som et aksjeselskap, ansvarlig selskap eller selskap med delt ansvar – også selv begjærer sitt selskap konkurs. Ofte skyldes en begjæring pm konkurs at selskapets deltakere registrerer at selskapet har mindre verdier enn gjeld (insuffisient), og at det over tid ikke er dekning til å betale de løpende regningene (illikvid). Dersom selskapets styre selv begjærer sitt selskap konkurs kalles dette normalt å begjære "oppbud" i selskapet.

En annen tematikk som kan oppstå i forbindelse med konkurs, er spørsmålet om såkalt konkurskarantene for den private konkursdebitor (personlig) eller selskapets ledelse. Det er konkursboets bostyrer som eventuelt innstiller på at den såkalte debitor skal få konkurskarantene. Deretter er det formelt sett tingretten/skifteretten som avgjør om denne innstillingen skal tas til følge. 

Konkursdebitor får i slike tilfeller anledning til å imøtegå bostyrers innstilling ved en muntlig forhandling for domstolene. Våre advokater har hatt en rekke oppdrag for domstolene om spørsmålet om debitor skal ilegges konkurskarantene.
 
Videre yter vi også bistand til kreditorer med bl.a. konkursvarsel, konkursbegjæring og anmeldelse av fordringer i konkursbo. Vi rådgir også i tilfeller hvor personer med styring over selskapet (typisk styreleder eller styremedlem) selv kan være ansvarlig for kreditor sitt tap etter aksjelovgivningen/erstatningsretten. I enkelte tilfeller går denne type oppdrag over i prosessoppdrag for domstolene. 

Det er verdt å merke seg at dersom selskapet er det man kaller insolvent (dvs både illikvid og insuffisient) har selskapets ledelse en plikt til å begjære oppbud og konkurs. I et aksjeselskap er det kun styret som har myndighet til å begjære oppbud og konkurs, jf. asl. § 6-18. Dersom selskapet unnlater å begjære oppbud kan dette medføre ansvar etter både aksjelovens og straffelovens bestemmelser. 
 
Et oppbud vil ofte være av ulikt omfang og innhold, og på generelt grunnlag anbefaler Advokatfirmaet Nicolaisen at det konfereres med advokat før det besluttes å begjære oppbud og konkurs, og det kan også være hensiktsmessig å få bistand til utarbeidelsen av selve oppbudet. Dette vil svært ofte medføre tidsbesparelser på et senere tidspunkt og gi nødvendig trygghet for at de lovbestemte krav er oppfylt.
 
Når konkurs er et faktum, så er det dessverre slik at prosessen rundt en konkurs ofte kan oppleves både ubehagelig, omfattende og langvarig. Vi kan yte bistand både før, under og etter åpning av konkurs.

Et sentralt tema innenfor konkursretten er reglene om omstøtelse i dekningsloven kapittel 5, og vi har regelmessig klienter som ønsker bistand i tilknytning til omstøtelseskrav fra et konkursbo. Omstøtelse er ofte aktuelt når det er foretatt betalinger rett forut for boåpningen, og betalingene anses å forfordele kreditorene i boet eller forringe skyldnerens formuesstilling.  

Kort fortalt innebærer en forfordeling at enkelte kreditorer (og da ofte nærstående) får dekning for sine krav på bekostning av de øvrige kreditorene. Formålet med reglene er i stor grad å motvirke at et konkursbo tømmes for midler før det åpnes konkurs.

 
Det finnes både såkalte objektive og subjektive omstøtelsesregler, og det er særlig de objektive reglene som anvendes i praksis. Disse reglene omfatter typisk gavetransaksjoner og betaling av eldre gjeld som sikrer en kreditor på bekostning av kreditorfellesskapet. I tillegg omfatter reglene også bestemmelser om betaling før forfall, betaling med usedvanlige betalingsmidler, omstøtelse av motregning og omstøtelse av utleggspant.
 
De subjektive omstøtelsesreglene omfatter primært kritikkverdige disposisjoner forut for konkursåpningen. 

Fristene for hvor langt tilbake i tid en bostyrer kan omstøte en transaksjon varierer fra tre måneder til 10 år forut for den såkalte fristdagen. Fristdagen er som hovedregel den dagen da en begjæring om åpning av konkurs kom inn til tingretten (dvs. ikke konkursåpningsdagen), jf. dekningsloven § 1-2 første ledd. Normalt vil fristdagen være alt fra samme dag som boåpningen til flere måneder forut for selve boåpningen, hvilket innebærer at fristen for omstøtelse også utvides ytterligere. 
 
På generelt grunnlag er det grunn til å merke seg at fristene for omstøtelse forlenges i de tilfeller der det har skjedd transaksjoner eller disposisjoner mellom konkursskyldneren og såkalte "nærstående" personer. Begrepet "nærstående" er definert i dekningsloven § 1-5, og gjelder typisk familiemedlemmer, personer i selskapets ledelse, eller andre selskaper som ledelsen i det konkursrammede selskapet også har vesentlig innflytelse over, enten via eierskap eller formelle roller. 
 
Advokatfirmaet Nicolaisen har lang erfaring med omstøtelsesprosesser både på vegne av konkurs- og tvangsoppløsningsbo, samt på vegne av private klienter og bedriftsklienter.

Ved en konkurs må selskapets ansatte som hovedregel få dekket sine utestående krav på lønn og feriepenger fra NAV Lønnsgaranti. Vårt firma har omfattende erfaring med NAV Lønnsgaranti og bistår gjerne dersom du som ansatt i et selskap rammet av konkurs,  ikke har fått den dekning du mener å ha krav på, eller dersom du skulle ha andre behov for bistand i tilknytning til kommunikasjonen med NAV. 

Dersom man som leder i et selskap er raskt nok ute med å gjøre grep når den økonomiske situasjonen blir vanskelig, er det i mange tilfeller mulig å foreta en såkalt restrukturering for å unngå konkurs, og for å gjøre bedriften profitabel.  

Restrukturering innebærer at man gjennomgår selskapets utgifter og inntekter, og at man ut fra denne oversikten utarbeider en plan for kostnadseffektiv drift. En restrukturering kan imidlertid også innebære gjeldsforhandling/gjeldssanering, etablering av ny selskapsstruktur og/eller virksomhetsoverdragelse.

For privatpersoner som har havnet i en økonomisk vanskelig situasjon er ofte gjeldsforhandling den eneste løsningen. En gjeldsforhandling er kort fortalt en forhandlingsprosess mellom debitor og kreditor hvor målet er å komme frem til en avtale om betalingsutsettelse og/eller prosentvis reduksjon av gjelden. 
 
En gjeldsforhandling kan både være privat, og således kun underlagt den alminnelige avtaleretten, eller den kan foregå under tingrettens regi (offentlig gjeldsordning) hvor prosessen er lovregulert.   
 
Selv om en offentlig gjeldsordning er lovregulert kan den likevel være en frivillig gjeldsordning. Motstykke til en frivillig gjeldsordning er tvangsakkord. 
 
Advokatfirmaet Nicolaisen har flere advokater med lang erfaring innen konkurs og alle former for gjeldsforhandling.