Erstatning

Norge betales det ut svært store summer i erstatning hvert eneste år. Erstatningsrett er en viktig funksjon for å gjennopprette rettferdighet etter at et tap eller en skade er blitt påført. Det er anbefalt å kontakte advokat for juridisk bistand når man ønsker å kreve erstatning.

 

I hovedsak er det tre vilkår som må være oppfylt når man søker erstatning.

• Du må ha blitt påført et økonomisk tap.
• Det må foreligge et ansvarsgrunnlag. 
Dette kan være av typen uaktsomhet, eller et brudd på lover eller forskrifter.
• Det må foreligge en årsakssammenheng. 
Det må foreligge en sammenheng mellom skadevolders atferd og det økonomiske tapet for den skadelidte.

Ansvarsgrunnlag er vanligvis det vilkåret det oppstår mest strid om ved krav om erstatning. Enkelt forklart må det foreligge en hendelse som kan ansvarliggjøre den det kreves erstatning av. Mange av reglene om ansvarsgrunnlag for erstatning er trukket frem i rettspraksis, hvilket innebærer at de er ulovfestede. Her kan blant annet nevnes forsett, uaktsomhet og objektivt ansvar.

Ansvar på grunnlag av forsett handler om tilfeller hvor en person med fullt overlegg har forvoldt skade eller tap.

Uaktsomhet dreier seg om ansvar på grunnlag av at en person har gjennomført en handling der personen burde handlet annerledes, eller at personen ikke har utført det man kan kalle en normal, aktsom handling.

Andre ansvarsgrunnlag for erstatning kan også være lovfestet, f.eks. bilansvarsloven. Her nevnes det at du er ansvarlig for all skade bilen din forårsaker, selv om du ikke selv er ansvarlig for skaden.

At det foreligger et økonomisk tap vil normalt ikke bestrides i samme grad som om det foreligger et ansvarsgrunnlag for erstatning. Det økonomiske tapet er i mange tilfeller åpenbart og synlig. 

Enkelte deler av en erstatning er mer kompliserte å måle. Ifølge skadeserstatningsloven skal f.eks. erstatning for skade på person i tillegg til å dekke skade, også ta hensyn til tap i fremtidige erverv og eventuelle utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. I disse sakene foretas det en skjønnsmessig utmåling av erstatning – av ulike fagkyndige.

Alle økonomiske tap må kunne dokumenteres. Dersom man ikke kan dokumentere tapet eller skaden, vil man heller ikke kunne kreve erstatning. Dokumentasjon kan være i form av legeerklæring, bilder av skade, vitneforklaring eller lignende.

Det siste ansvarsvilkåret for erstatning er at det kan påvises en tydelig årsakssammenheng mellom skade eller tap for skadelidte og den skadevoldende handlingen. Dersom man eksempelvis kjører på en syklist som faller og brekker armen, er det opplagt at det foreligger en sammenheng mellom den skadevoldende handlingen og skaden.

Dersom alle de tre ovennevnte hovedvilkårene for å kreve erstatning er oppfylt, vil man vanligvis kunne kreve erstatning fra skadevolder.

​
Det er den skadelidte som har bevisbyrden for krav om erstatning

Det er alltid den skadelidte som har bevisbyrden når det dreier seg om et krav om erstatning. Bevisbyrden må ha sannsynlighetsovervekt, dersom man skal vinne frem med et erstatningskrav.

Når man fremmer krav om erstatning, bør man engasjere en advokat med erfaring fra erstatningsrett. En advokat med erfaring innenfor eksempelvis erstatning ved yrkesskade vil ha egne beregnings-programmer som kan benyttes, og kan lettere kontrollere om f.eks. forsikringsselskapet har lagt de riktige forutsetningene til grunn for erstatning.

Kontakt oss dersom du er usikker på vilkårene for å søke erstatning

En erstatning som etter lov om skadeserstatning 13. juni 1969 § 3-5 kan tilkjennes for ikke-økonomisk skade. Vilkåret for slik oppreisningserstatning er at skadevolder har voldt skaden ved grov uaktsomhet eller forsett, eller ved overtredelse av en rekke straffebestemmelser. Oppreisningserstatning skal være en engangssum som retten finner rimelig, og kan tilkjennes skadelidte eller etterlatte. Oppreisningserstatning kan også tilkjennes med hjemmel i annen lovgivning, eksempelvis arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 § 15-12. Denne omfatter også erstatning for både økonomiske og ikke-økonomiske tap, f.eks. ved erstatning usaklig oppsigelse i arbeidsforhold.

Tusenvis av mennesker påføres yrkesskader årlig. Mange av disse er ikke klar over at deres skade faller inn under reglene om yrkesskade, eller at sykdommen deres har sin bakgrunn i yrke og arbeidsforhold – og kan berettige krav om erstatning.

 
En yrkesskade man kan kreve erstatning for kan være forårsaket av en ulykkeshendelse under arbeid, men kan også være forårsaket av arbeidsmiljøet. Eksempler kan være røyk- og støvfylte miljøer, stadig påvirkning fra ulike kjemiske stoffer eller spesielle arbeidsrutiner. Yrkesskade er et fellesbegrep for både skade ved ulykkeshendelse i arbeid og yrkessykdom.
 
I rettslig sammenheng – angående erstatning yrkesskade – er ulykke og sykdom likestilt. Eksempler på sykdommer det kan kreves erstatning for er kreft, bronkitt og astma, hudsykdommer og allergier, samt skader på nakke, rygg eller i ledd. Begrepet yrkesskade er definert i folketrygdloven. Erstatning yrkesskade omfatter således både skader etter ulykker og sykdommer. Unntakene for erstatning er imidlertid bl.a. belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskler eller skjelett, samt psykiske sykdommer.
Dersom man er usikker på om man har rett til erstatning yrkesskade, bør man kontakte lege for en medisinsk undersøkelse og vurdering. Informasjon om yrkeshistorikk er viktig i denne sammenheng. Dersom en fastlege konkluderer med at man ikke har en yrkesskade, kan man likevel kontakte en spesialist på yrkesskader eller en spesialist innen det medisinske feltet for den spesifikke skaden.
 
I tillegg må man kontakte trygdekontoret og søke om godkjennelse av yrkesskaden. Trygdekontoret vil innkalle til undersøkelse hos trygdelegen, som også foretar sin vurdering. Godkjennes skaden som yrkesskade er det et godt grunnlag for å fremme krav om erstatning. Før dette forutsettes det at arbeidsgiver og gjerne hovedverneombudet eller lignende på arbeidsplassen er varslet om skaden.
 
Kontakt oss om juridisk rådgivning i forbindelse med erstatning ved yrkesskade.

Det er svært strenge krav til oppsigelser. Det er bl.a. krav både til hvordan oppsigelsen skal leveres og til innholdet. Det aller viktigste er likevel at oppsigelsen skal ha en saklig grunn. Eventuelle brudd på reglene om saklig grunn, medfører vanligvis at oppsigelsen vil kjennes ugyldig. Det kan være avgjørende å vite hvilke rettigheter og muligheter for erstatning man har ved en ugyldig eller usaklig oppsigelse.

Muligheten til å beholde jobben

Er en oppsigelse ugyldig, betyr det at man ikke er sagt opp – og har full rett til å fortsette i stillingen. Da er det viktig at man krever å stå i stillingen, og nedlegger påstand i stevning til retten om ugyldighet. I mange tilfeller har man i slike situasjoner vært gjennom en såpass belastende konflikt med arbeidsgiver at man uansett ikke ønsker å fortsette i stillingen. Det er viktig å vite at man likevel kan kreve erstatning.

Erstatningskrav ved usaklig oppsigelse

Retten til erstatning ved usaklig oppsigelse er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 15-12 (2), og retten vil fastsette en erstatning til et beløp som er rimelig. I denne rimelighetsvurderingen skal det vurderes økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold, samt øvrige omstendigheter. Fastsettelsen av summen for erstatning er således noe skjønnsmessig og foretas etter en helhetsvurdering, der man ser på flere ulike momenter.

Kontakt oss om juridisk rådgivning og erstatning ved usaklig oppsigelse.

Erstatning for økonomisk tap tilsvarer vanligvis tapt arbeidsinntekt i den stillingen man er oppsagt fra – frem til en eventuell domsavsigelse. I tillegg kan det også legges til det forventede tapet av inntekt i fremtiden, i tilfeller der det er vanskelig for arbeidstaker å få ny jobb. I disse tilfellene er det sjelden man kan kreve erstatning for mer enn 2 års inntektstap fremover i tid. I særskilte tilfeller kan det vurderes erstatning for lengre perioder, eksempelvis for eldre arbeidstakere som vil ha vanskeligheter med å skaffe seg arbeid.

Dersom arbeidstaker i perioden fra oppsigelse og frem til domsavsigelse har skaffet seg en ny jobb, kan dette hensyntas og eventuelt gjøres fradrag for. Det er imidlertid ingen automatikk i at dette skjer, og det gjøres normalt et fradrag bare i tilfeller der arbeidstakeren har vært forholdsvis lenge ute av stillingen sin.

Det er viktig å merke seg at utbetalinger av dagpenger ved arbeidsledighet fra NAV ikke skal komme til fradrag i en erstatning. Dette på bakgrunn av at NAV kan kreve dette tilbakebetalt fra arbeidstaker om denne tilkjennes en erstatning. Erstatning ved usaklig oppsigelse – da med unntak av oppreisnings-erstatning – er å anse som en kompensasjon for arbeidstakers inntekt, og kan som nevnt således motregnes av NAV. Erstatning for økonomiske tap er derfor også skattepliktig.

Advokatfirmaet Nicolaisen har lang erfaring og høy kompetanse innen erstatningsrett, og er trygt valg ved behov for juridisk rådgivning og bistand ved krav om erstatning.