Permittering Korona / Corona

Regler for permittering

Permittering der arbeidstakere blir pålagt arbeids-fritak og arbeidsgiver samtidig blir fritatt sin lønnsplikt er en midlertidig ordning. For at en bedrift skal kunne benytte seg av permittering, kreves det en saklig årsak og at det foreligger en forutsetning for at stansen av arbeid er av midlertidig art.

Korona-viruset – og virkningen av pandemien – vil for mange bedrifter innebære at det foreligger en saklig grunn til å gjennomføre permitteringer. Dette vil eksempelvis kunne være ved at det oppstår problemer med å få inn råvarer eller leveranser av varer, tap av kunder eller omsetning som uteblir. Dette vil selvfølgelig kunne skape produksjonsmessige problemer for bedriften.

Vanligvis ved permittering gjelder en 14 dagers varslingsfrist. I spesielle tilfeller – som i akutte situasjoner der uforutsette hendelser oppstår – kan likevel permittering foretas med 2 dagers varsel. Hvilken varslingsfrist som skal benyttes, må således vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

For å imøtekomme de nyoppståtte behovene for permittering – og samtidig redusere skadevirkningene for både bedrifter og arbeidstakere – har et samlet Storting vedtatt midlertidige endringer i regelverket, knyttet til permittering ved Korona.

 

Tidsrom for permittering av arbeidstakere

Med virkning fra 1. november 2020 er arbeidsgiveres mulighet til å permittere arbeidstakere – uten å betale lønn – utvidet til 49 uker innenfor en løpende periode på 18 måneder.

Det er også tatt beslutning om en mer automatisert beregningsmåte for perioden for permittering. Mellom 20. mars 2020 til 30. juni 2021 skal perioden for fritak beregnes slik at hvert innsendte meldekort regnes med i perioden på 2 uker, med unntak der det på meldekortet er opplyst om sykdom eller fravær som f.eks. ferie. Den automatiserte måten for beregninger åpner ikke for manuelle justeringer basert på kommunikasjon med arbeidsgiver. Den er automatisert på denne måten for å sikre rask behandlingstid hos NAV.

 

Arbeidsgiverperiode og utbetalinger ved permittering Korona

Arbeidsgiverperioden med lønnsplikt ved permittering er nå økt fra 2 til 10 dager, med virkning for alle permitteringer som trer i kraft fra 1. september 2020.

Fra og med 1. mars 2021 innføres en lønnsplikt-periode 2. (Regjeringen har foreslått at denne utsettes til 1. juni 2021). Denne lønnsplikt-perioden blir da på 5 dager – og kommer til utbetaling for arbeidstakere som har vært permitterte uten lønn i 30 uker på tidspunktet 1. mars (eventuelt 1. juni).

Det er besluttet at lønnsplikt-periode 2 skal gjelde for 5 løpende kalenderdager (unntaket er lørdag og søndag). Det skal her ikke tas hensyn til utført arbeid, sykdom eller annen form for fravær i løpet av disse dagene. Lønnsplikt-periode 2 beregnes således på en annen måte enn det som gjelder for lønnsplikt-periode 1, ved starten av permitteringen.

Lønnskompensasjonen fra NAV – i forbindelse med permitteringer – opphørte 1. september 2020. Det er således ikke lenger mulig for en arbeidsgiver å søke om refusjon for forskuttert lønnskompensasjon etter 31. august 2020.

 

Dagpenger ved permittering Korona

En forhøyet sats for dagpenger er forlenget til og med 31. mars 2021. Dagpenger gis normalt med en kompensasjon på 62,4 prosent av grunnlaget opp til 6G. Siden 20. mars 2020 har kompensasjons-graden hatt en midlertidig økning, gjennom at det nå gis 80 % av inntekter under 3G, og 62,4 % av inntekt mellom 3G og 6G (grunnbeløpet er ca. 100. 000 kr).

Ved tidligere inntekt på 6G, er kompensasjons-graden 71,2 %. Den økte satsen gjelder for permittering av alle som fikk innvilget dagpenger med virkning fra og med 20. mars. Dette gjelder også for de som ble permittert fra 12. mars, og som fikk 18 dager med kompensasjon av lønn i forkant av perioden med dagpenger.

Fra 1. januar 2021 ble lengden på sanksjonen økt fra 12 til 18 uker – for de som selv er skyld i at de er arbeidsledige eller som takket nei til arbeid eller tiltak. Endringen vedrørende permittering er gjeldende når forholdet som gir sanksjon inntraff etter 1. januar 2021.

 

Endring av regler for egenmelding og arbeidsgiverperiode for sykepenger

Arbeidsgiverperioden for sykepenger reduseres fra 16 til 3 kalenderdager for fravær relatert til Korona – i en midlertidig periode.

Merk at det er kun ved fravær relatert til Korona at arbeidsgiverperioden er redusert. Det innebærer at ved andre typer sykefravær, så vil arbeidsgiverperioden fortsatt være 16 kalenderdager.

De midlertidige reglene om en kortere arbeidsgiverperiode ved fravær relatert til Korona gjelder fra og med 16. mars. 

Arbeidsgiver skal utbetale sykepenger fra 4. til 16. dag, og kan kreve refusjon fra NAV.

 

Egenmelding ved Korona

I en midlertidig periode var det særskilte regler for arbeidstakeres bruk av egenmelding. Disse midlertidig endringene var gjeldende til og med 31. mai 2020. Fra 1. juni 2020 var de ordinære reglene for egenmelding i folketrygdloven igjen gjeldende. Dette omfatter også fravær relatert til Korona.

 

Refusjon av sykepenger utbetalt ved Korona-relatert fravær

For sykefravær som skyldes Korona-viruset, vil arbeidsgivere få sykepenger fra dag 4-16 refundert av NAV. Et nytt refusjonsskjema for arbeidsgiver skal benyttes for dagene 4-16. Dersom arbeidsgiver forskutterer sykepenger etter den nevnte perioden, så skal inntekts-meldingen benyttes som refusjons-skjema fra og med dag 17.

For at en arbeidsgiver skal kunne kreve refusjon av sykepenger for dagene 4-16, må arbeidstakeren gjennom egenmelding eller legeerklæring opplyse arbeidsgiveren om at fraværet skyldes Korona-pandemien.

 

Tap av retten til sykepenger

Personer som bryter de nasjonale myndighetenes reiseråd og blir pålagt karantene-plikt når de vender tilbake til Norge, kan nektes retten til å motta sykepenger.

 

Om retten til sykepenger – ved fravær relatert til Korona

For arbeidstakere som har blitt smittet av Korona-viruset.
Dersom en arbeidstaker ikke kan være på jobb fordi denne er smittet av Korona-viruset, så er dette sykdom som gjør at arbeidstakeren er arbeidsufør. Det medisinske kravet for retten til å motta sykepenger er således oppfylt – og under forutsetning av at de øvrige grunnvilkårene for å motta sykepenger er oppfylt, så har man krav på sykepenger.

For arbeidstakere som kan være smittet av Korona-viruset.
Arbeidstaker som kan være smittet av Korona og som derfor må holdes isolert, kan ha rett til å motta sykepenger dersom arbeidstakeren utgjør en risiko som smittekilde. Det kreves ikke bevisførsel for at arbeidstakeren er smittebærer – det holder at det er en reell risiko for at arbeidstakeren kan være smittebærer. 

For arbeidstakere som jobber hjemmefra.
I tilfeller der en arbeidstaker må sitte i karantene, til tross for at denne ikke er syk, må det også vurderes av arbeidsgiver angående mulighet om å tilrettelegge forholdene slik at arbeidstaker fortsatt kan gjennomføre sine arbeidsoppgaver, herunder muligheten for å jobbe fra hjemmekontor. I tilfelle som dette vil arbeidstaker ikke ha rett til å motta sykepenger, men vil da motta ordinær lønn.

For arbeidstakere som selv ønsker å være i karantene.
Dersom en arbeidstaker selv ønsker å isolere seg i eget hjem på bakgrunn av smittefare, vil denne ikke ha krav på å motta sykepenger.