Klikk deg frem til det du vil vite mer om innen deling av verdier ved opphør av ekteskap:

• Eierforhold er ikke avgjørende for delingen
• Hovedregel er likedeling, men med flere unntak
• Spørsmål som kan oppstå

Eierforhold er ikke avgjørende for delingen

Ved skilsmisse er det viktig å være klar over hva ektefellene eier og hvem som eier hva. Samtidig er det viktig å være klar over at eiendomsforholdet ikke nødvendigvis gjenspeiler hvordan fordelingen av verdier blir.

• Sameie er når to eller flere eier noe sammen
• Særeie betegner en situasjon hvor tingen eies av kun en person.

Dette er alminnelige formuerettslige begreper som ikke kun gjelder for ekteskapet, men mellom alle mennesker som kan eie noe sammen. Det er disse begrepene som regulerer delingsforholdet mellom samboere. Hvilke og hvordan eiendeler skal deles ved opphør av ekteskapet reguleres av ekteskapsloven og i stor grad av disse begrepene:

Felleseie: De ting/verdier som skal deles likt.
Som hovedregel er dette de midlene som ektefellene eier ved ekteskapets inngåelse eller anskaffes (erverves) under ekteskapet.

Særeie: Midler som skal holdes utenfor deling. Det er i utgangspunktet tre grunnlag for særeie.

1. at det er bestemt ved avtale mellom ektefellene jf. ekteskapsloven § 48
2. at det er en gave og gavegiver har bestemt den skal være særeie
3. at det er en verdi fra en arvelater

Hovedregel er likedeling, men med flere unntak

Utgangspunktet ved skilsmisse er at felleseie skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld jf. § 58 (1). Samtidig er rettsbildet mer komplekst enn som så og har en rekke unntak som gjør at selv om en gjenstand er felleseie, må den ikke nødvendigvis deles. Svært viktig unntak er i ekteskapsloven §§ 59 og 61.

Ekteskapsloven § 59 (1) regulerer midler som kan skjevdeles, m.a.o. holdes utenom deling selv om de er felleseie. Dette er midler som klart kan føres tilbake til ektefellens formue fra før ekteskapet ble inngått (dersom man f. eks. eide en leilighet eller båt fra før), arv og gave fra andre enn ektefellen.

Dersom skjevdeling vil medføre et åpenbart urimelig resultat vil skjevdelingskravet kunne falle bort, jf § 59 (2). Dersom sterke grunner taler for det, vil man også kunne holde andre verdier utenfor deling enn de som nevnes i ekteskapsloven § 59 (1) jf. § 59 (3).
Andre viktige unntak følger av ekteskapsloven § 61 som omfatter særskilte unntak fra deling og som blant annet omfatter viktige unntak som trygdeordninger, pensjonsordninger, verdien av erstatning og andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller er av personlig karakter.

Som beskrevet ovenfor, så kan det oppstå mange spørsmål:

 

• Hva er midler som klart kan føres tilbake til formue fra før ekteskapets inngåelse?
• Hva er egentlig åpenbart urimelig?
• Hvordan vet vi om noe er felleseie eller særeie?Her er det ikke noe standard svar og det må ofte vurderes konkret i hver enkelt sak.

Hos Advokatfirmaet Nicolaisen har vi et stort team med svært dyktige og erfarne advokater som har kompetanse til å bistå deg og de spørsmålene du måtte ha i forbindelse med skilsmisse og deling av verdier.