Alle som har penger til gode hos skyldneren kan fremme en konkursbegjæring. Dette kan eksempelvis være en bedrift som ikke har mottatt betaling, en privatperson eller en offentlig instans. Man kan også begjære sitt eget selskap konkurs. 

I tilfeller der man ikke har fått betalt for et utført oppdrag eller en tjeneste, er det først vanlig å sende en purring til den eller de som ikke har betalt. Dersom dette ikke resulterer i betaling, kan man deretter sende saken til inkasso. Dersom inkassokravet heller ikke fører frem, kan det være aktuelt med en konkursbegjæring – ved å be tingretten om å åpne en konkurs hos den som skylder penger. 

Det er kun domstolene som kan åpne konkurs hos en skyldner. Når man har bestemt seg for å gå videre med en konkursbegjæring, må man sende et krav om å åpne konkurs til tingretten på stedet der skyldneren bor, eller i hovedsak driver virksomheten sin.

Original konkursbegjæring og 4 kopier (med vedlegg) skal sendes per post eller leveres tingretten som skal behandle konkursbegjæringen. Sammen med en konkursbegjæringen skal kreditor vedlegge resultat av utleggsforretning, kopi av innbetalt gebyr og firmaattest.

Både kreditorer og arbeidstakere kan begjære en skyldner konkurs. Samtidig som man sender inn en konkursbegjæring, må man også betale et beløp som sikkerhet for utgiftene til konkursbehandlingen, men arbeidstakere er fritatt fra denne plikten til å stille sikkerhet. 

Viser det seg i ettertid at skyldneren har råd til å betale disse utgiftene som stilles til sikkerhet, vil man få tilbakebetalt dette gebyret. 

Arbeidstakere som ikke har mottatt lønn og feriepenger fra arbeidsgiveren til avtalt tid, kan beslutte å begjære arbeidsgiveren konkurs – for å få dekket dette kravet. Men før man kan sende inn konkursbegjæring må arbeidstakeren ha sendt en betalingsoppfordring og et konkursvarsel til arbeidsgiver.

I tillegg til en konkursbegjæring til tingretten skal en arbeidstaker legge ved dokumentasjon på at arbeidsgiver er krevd for gjelden, konkursvarsel, firmaattest og kopi av arbeidskontrakten eller en lønnsslipp. En arbeidstaker som begjærer konkurs, er som nevnt fritatt for ansvaret om å betale utgiftene til behandlingen.

Etter at tingretten har mottatt kravet om konkursbegjæring, blir de involverte partene innkalt til et rettsmøte. I møtet avklares utestående pengekrav hos skyldneren, og om skyldneren er insolvent. Dersom dette er tilfelle starter konkursbehandlingen.

Hvis skyldnerens betalingsproblemer derimot bare er av midlertidig art, og at bedriften eksempelvis kan betale neste måned, så vil – i de aller fleste tilfeller – bedriften ikke slås konkurs. 

Når det åpnes en konkurs, vil retten oppnevne en advokat som bostyrer. Bostyrerens hovedoppgave er å skaffe penger til å dekke de ulike kreditorenes krav. Dette skjer ved at bostyrer selger skyldnerens eiendeler og innkrever ubetalte krav. Deretter skal bostyrer sørge for de gjenværende midlene fordeles riktig mellom kreditorene.