Foreldretvist og økonomiske bidrag etter skilsmisse

Foreldreansvar innebærer at barnet har krav på omsorg og omtanke. De med foreldreansvar plikter å ta avgjørelser på barnets vegne og i barnets interesse, sørge for et sted å bo, mat, klær og at barnet får en utdannelse som er tilpasset evne og behov jf. bl. § 30. Plikten til å ta avgjørelser for barnet må skje innenfor rammene av barnets medbestemmelsesrett og selvråderett jf. bl. §§ 31 og 33. Barns ønsker er svært viktige, og de skal høres i saker som vedrører dem selv, og da særlig i en foreldretvist.

Foreldre som er gifte har foreldreansvaret sammen. Dette endrer seg ikke ved separasjon eller skilsmisse, men kan endres ved avtale. Dersom man forholder seg passiv og ikke avtaler noe, vil foreldrene fortsatt dele foreldreansvaret jf. bl. § 34 (2). Når man har foreldreansvar sammen innebærer dette at avgjørelser om barnet skal fattes i fellesskap.

Hvem som har foreldreansvar og hvor felles barn skal bo er to forskjellige spørsmål som må holdes adskilt. Det er stort sett helt uproblematisk at foreldrene deler foreldreansvaret, men at barnet bor fast hos den ene.
 

Hvor skal barnet bo?

Spørsmålet om hvor felles barn skal bo fast er underlagt avtalefrihet, og foreldrene kan og bør bli enige om en løsning som passer best for deres situasjon jf. bl. § 36 (1). Hva som er den beste løsningen for barna er et tema for mye politisk debatt, men vi tror at de beste løsningene finnes i fellesskap hvor alle får si sin mening og ytret sine ønsker og bekymringer. I tillegg er det er mange praktiske ting å ta hensyn til, blant annet bosted, skolekrets, jobbmarked og økonomi – som må harmoniseres med partenes ønsker.

Barn har rett til å få si sin mening i saker som angår dem, og det skal legges vekt på disse. Barn som er syv år og yngre barn – og som er i stand til å danne egne synspunkter – skal få informasjon og anledning til å si sin mening om hvem som har foreldreansvar, hvor de skal bo fast og omfanget av samværsretten. Etter barnet er fylt 12 skal det legges stor vekt på hva barnet mener jf. bl. § 31.

Dersom foreldrene ikke blir enige, må domstolen avgjøre hvor felles barn skal bo fast. Utgangspunktet her er at domstolene kan avgjøre at barnet skal bo hos en forelder fast, men kan i særlige tilfeller avgjøre at barnet skal bo fast hos begge jf. bl. § 31 (2). Domstolene skal legge sin vurdering på hva som er «det beste for barnet» jf. bl. § 48, som er i tråd med de internasjonale menneskerettighetene. Dette vil alltid være en konkret vurdering hvor alle tilfeller må behandles separat.

Begge foreldre har underholdsplikt for sine barn og plikter å dekke utgiftene til å forsørge barnet og hans eller hennes utdanning. Dette gjelder uavhengig av sivilstatus, hvor barnet bor eller hvem som har foreldreansvaret. Ansvaret skal fordeles mellom foreldrene jf. bl. § 66.

Når barnet kun bor hos en av foreldrene, skal den andre betale bidrag. Det er barnet som har rett på bidraget, men det utbetales til den barnet bor sammen med jf. bl. § 67. Hvor mye som skal betales kan avtales mellom foreldrene og plikten varer til barnet er 18 år jf. bl. §§ 68 og 70.

Dersom foreldrene ikke blir enige, vil NAV fastsette bidragets størrelse etter forskrift. Det er tre elementer som er sentrale når en vurderer hvor mye som skal fastsettes jf. bl. § 71, underholdskostnaden, økonomien til hver av foreldrene og samværsrettens omfang. Til veiledning finnes det en bidragskalkulator på NAV sine hjemmesider.

Barn har rett på samvær med sine foreldre jf. bl. § 42. Uansett om man ved avtale eller ved domsavgjørelse kommer frem til fast bosted hos en av foreldrene, har den forelder som barnet ikke bor ammen med rett på samvær med barnet – om ikke annet er avtalt eller bestemt jf. bl. § 43.

Foreldrene avtaler omfanget av samværsretten etter hva de mener er for barnets beste jf. bl. § 43 (2). Det skal legges vekt på hensynet til best mulig kontakt med begge foreldrene, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Hvis foreldrene ikke blir enig må domstolen avgjøre.

Dersom samvær ikke er det beste for barnet er det domstolen som skal avgjøre det, og ikke den som barnet bor fast hos. Samværssabotasje er alvorlig, og dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bor hos hindrer samvær mellom barn og den andre forelder, kan den som har samværsretten kreve ny avgjørelse av hvem barnet skal bo hos jf. bl. § 43 (5).

Du kan også lese mer om den rettslige prosessen frem til skilsmisse.

I ekteskap har man underholdsplikt jf. el. § 38. Et ekteskap oppleves som et samarbeid hvor man yter etter evne og får etter behov. Denne underholdsplikten opphører som hovedregel ved separasjon og skilsmisse jf. el § 79 (1).

Dette kan være ganske urimelig om f. eks den ene er hjemme og tar seg av barnepass og husarbeid for å støtte opp om den andres karriere. Dette er ikke like vanlig lenger, men er fremdeles relevant. Arbeid i hjemmet kan regnes som å ha direkte positiv påvirkning på den andre ektefellens inntekt og pensjon. Det er derfor gitt unntaksvis adgang til å kreve økonomisk bidrag fra tidligere ektefelle selv om man er separert eller skilt. For å ha rett på slikt bidrag kreves det at ektefellens inntektsevne og inntektsmulighet er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordeling av felles oppgaver under samlivet jf. el. § 79 (2).

Regelen er en «kan» regel, og gir derfor ikke noe ubetinget rettskrav for den svakerestilte ektefellen. Det må foretas en konkret helhetsvurdering. Momenter som i praksis har vist seg å være av stor betydning for om man har rett på slikt bidrag, er om man skilles i senere år etter at man er fylt 50 år. Dette er tilfeller hvor arbeidsmulighetene ofte er svakere, og hvor en har arbeidet hjemme – og indirekte bidratt til den andre ektefellens inntekt og pensjonsrettigheter.

Ektefellene plikter å utnytte sine ervervsmuligheter, og kan ikke avstå fra å forsøke å komme seg i arbeid. Man kan heller ikke kreve tilvant levestandard. Ved fastsettelse av bidragets størrelse skal den bidragssøkendes behov vurderes opp mot den andres betalingsevne jf. el. § 80 og fastsettes ofte for en begrenset tid på inntil 3 år, med unntak for særlige tilfeller hvor det kan fastsettes bidrag uten tidsbegrensning.

Advokatfirmaet Nicolaisen besitter bred fagkompetanse og har lang erfaring på familierettens område. Vi er stolte av våre høyt kvalifiserte, motiverte og erfarne advokater og kan bistå deg igjennom hele den rettslige prosessen. Med konkurransedyktige priser yter vi den beste servicen og er opptatt av å raskt finne en effektiv og god løsning som alle parter er fornøyd med.