Ny arvelov trer i kraft fra 1. januar 2021 – dette er endringene du må være klar over

Har du spørsmål om arveloven? Våre erfarne advokater gir deg den juridiske støtten du trenger.

Jane-Kongtorp-Lier_Advokatfirmaet-Nicolaisen_BAW

Skrevet av Jane Kongtorp Lier | Senioradvokat
98 60 70 60 | E-post | Linkedin

Stortinget vedtok 15. mai 2019 ny arve- og skiftelov. Den nye loven innebærer en del endringer fra någjeldende lov. Denne artikkelen er ment å oppsummere de viktigste endringene.

Pliktdelsarven øker

Pliktdelsarven er den delen av arven som er forbeholdt arvelaters livsarvinger, eller deres barn, dersom arvelaters barn er gått bort. Pliktdelsarv er følgelig arv som arvelater ikke kan råde fritt over. Etter någjeldende lov er 2/3 av arvelaters formue pliktdelsarv. Den siste 1/3 kan arvelater råde fritt over, og kalles derfor ofte for "den frie tredjedel".

Etter någjeldende lov er pliktdelsarven begrenset til kr 1 000 000 per arvelinje. Med dette menes det at hver livsarving har en pliktdelsarv begrenset oppad til kr 1 000 000. Fra og med 1. januar økes pliktdelsarven til 15 G. Begrepet "G" står for folketrygdens grunnbeløp. Dette beløpet er per dags dato 99 858, hvilket innebærer at pliktdelsarven per arvelinje er økt fra kr 1 000 000 til 15 x 99 858 = 1 497 870. Ettersom grunnbeløpet justeres hvert år vil pliktdelsarven også justeres løpende.

Dersom du i dag har skrevet et testament hvor du har begrenset ett eller flere barns arv til pliktdelsarven, vil ikrafttredelsen av ny arvelov innebære at denne økes fra kr 1 000 000 til ca 1 500 000. Testamentet vil fremdeles være gyldig såfremt formkravene er fulgt, men det kan likevel være ønskelig å foreta endringer i testamentet. Dette gjelder særlig endringen som gir arvelater større frihet til å bestemme fordelingen eiendeler.

Endelig det fra lovgiver tatt hensyn til at mange testamenter er opprettet med sikte på å å begrense til pliktdelsarven til 1 000 000. Det er derfor gitt overgangsregler hvor det fremgår at dersom testator går bort innen ett år fra når den nye arveloven trer i kraft, vil någjeldende arvelov gjelde.

Til det som er beskrevet ovenfor, er det viktig å være klar over at arvelater som utgangspunkt står fritt til å dele ut i levende live, uavhengig av hva som følger av pliktdelsreglene. Det vil fremdeles gjelde særlige regler for personer som sitter i uskiftet bo. Dette vil bli belyst nedenfor.

Om du har ytterligere spørsmål om arveloven, ta gjerne kontakt med senioradvokat Jane Kongtorp Lier.

Jane Kongtorp Lier | Senioradvokat

64 83 00 00 | jane@advonico.no

Begrensninger i rådigheten for personer i uskiftet bo

Etter någjeldende arvelov § 19, fremgår det at gjenlevende ektefeller som sitter i uskiftet bo, ikke kan gi bort fast eiendom. Denne reguleringen fravikes i ny arvelov.

Forbudet fravikes imidlertid ikke i sin helhet. Den nye loven oppstiller forbud mot å gi bort fast eiendom, dersom dette kan stå i misforhold til formuen i boet. I praksis vil derfor gaver i form av fast eiendom, samt gavesalg av fast eiendom, fremdeles kunne rammes av forbudet.

For den praktiske situasjonen at gjenlevende ektefelle rettsstridig har gitt bort fast eiendom ved gave eller gavesalg, kan gavemottakeren etter den nye loven få beholde eiendommen mot å overføre verdien tilbake til uskifteboet. Etter dagens arvelov har ordningen vært at eiendommen ved omstøtelse måtte tilbakeføre selve eiendommen.

Samboeres arverett

Etter någjeldende arvelov må samboere ha felles barn for at arveloven gir gjenlevende rett til arve avdøde. Dette fravikes i ny arvelov, ved at samboere som har, venter, eller har hatt barn sammen har arverett etter hverandre. Arven utgjør 4 G, altså rett i underkant av 400 000 kroner. Dette kan imidlertid endres i testament, slik at gjenlevende arver mindre, eller mer enn 4 G.

Samboere gis videre ikke bedre rettigheter i med hensyn til å sitte i uskiftet bo, enn det de har etter någjeldende arvelov. Samboeres rett til uskifte vil som hovedregel bare gjelde de med felles barn, og sammenlignet med ektefeller vil uskifteretten være langt mer begrenset.

Avkortning av arv

Avkortning av arv innebærer en reduksjon av en livsarvings arv, som er ment å utjevne tidligere forskudd på arv, eventuelt gaver av en viss økonomisk størrelse. Etter dagens arvelov er det arvelater som avgjør om livsarvingens arvelodd skal avkortes. Dette kan videre gjøres etter at forskuddet eller gaven er gitt, og uten livsarvingens kunnskap om avkortningen.

I den nye arveloven kan ikke arvelater bestemme avkortning av en allerede gitt økonomisk verdi. Dette innebærer at dersom avkortning skal være aktuelt, må livsarvingen bli gjort kjent med at denne vil bli avkortet i et senere arveoppgjør. Dermed vil mottaker ha mulighet til å takke nei til forskuddet/gaven, dersom en etterfølgende avkortning vil være uaktuelt.

Denne artikkelen har tatt for seg de mest sentrale endringene fra någjeldende arvelov, og er ikke ment som en fullstendig fremstilling av de endringene som er blitt gjort. Dersom du skulle ha ytterligere spørsmål, ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Få en vurdering av din sak. Kontakt advokat i dag, og vi finner ut hvordan vi kan bistå deg.