Ta kontakt med oss
TA KONTAKT MED OSS
Avdelinger
Ta kontakt med oss
64 83  00 00
Ta kontakt med oss
TA KONTAKT MED OSS
Avdelinger
Ta kontakt med oss
64 83  00 00
Logo-liggende-2
search
menubar

Litt om privatøkonomien ved opphold i institusjon

Advokatfirmaet Nicolaisen privatøkonomi og institusjon
portrettbilde_rune_lindskog-min
Skrevet av Rune Smestad LindskogSenioradvokat 
93 02 99 85 | E-post | Linkedin
Rune Smestad Lindskog


Litt om privatøkonomien ved opphold i institusjon

Hvem har vel ikke hørt at det lønner seg å kvitte seg med formuen før man havner på aldershjem og at kommunen kan forsyne seg fritt av inntekt og formue. Det stemmer ikke helt, men det er fornuftig å planlegge økonomien før langtidsopphold i institusjon.

I denne artikkel er temaet din personlige økonomi ved langtidsopphold i institusjon. Utgangspunktet er ikke at kommunen "overtar" din formue når du får plass i institusjon, for eksempel på aldershjem. Du må betale en egenandel for oppholdet til kommunen, og det er dette vederlaget som av mange beskrives som at kommunen spiser av økonomien din.

Forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gir bestemmelser om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon (kap. 1). Forskriften er gitt med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11- 2.

Kommunen kan kreve egenandel for opphold i institusjon. Dette gjelder institusjon slik begrepet er nærmere definert i forskrift 16. desember 2011 nr. 1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Det kan likevel ikke kreves egenandel for korttidsopphold som primært gis for å avlaste pårørende med omsorgsansvar og for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.


Beregning av egenandel

Det følger av forskriften at egenandelen ikke skal overstige de reelle oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Forskriften inneholder i tillegg nokså kompliserte regler, som medfører at vederlaget for de fleste blir lavere enn de reelle oppholdsutgiftene i hvert enkelt tilfelle. Reglene tar her utgangspunkt i hver enkelt pasients økonomiske situasjon. Regelen, som ofte blir omtalt som 85 %-regelen, innebærer, med visse modifikasjoner, at kommunen kan kreve 85 % av pasientens inntekt som vederlag for institusjonsoppholdet.

Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, som fra og med 1. mai 2021 er på kr 106 399,- pr. år, fratrukket et fribeløp på kr. 9000,-, kan det kreves betalt 75 % årlig. Av den delen av inntekten som overstiger folketrygdens grunnbeløp, kan det kreves 85 %. Det tilstås økt fribeløp for beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom. Ved beregningen tilstås i så fall et fribeløp på kroner 42 900 pr. år.


Inntekt – Ikke formuen

Kommunene kan altså kreve inntil ca. 85 % av all inntekt, som egenandel for opphold i institusjon. Det er viktig å merke seg at det er nettoinntekten som er utgangspunkt for beregningen, altså inntekt etter fradrag for skatt.

Inntekt i forskriftens forstand omfatter blant annet pensjon (både fra folketrygden og andre pensjonsordninger), andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue. Avkastning av formue vil for eksempel kunne være renter av bankinnskudd, aksjeutbytte, gevinst ved salg av aksjer mv.

Det er altså inntekt og avkastning av formue som kommunen kan beregne egenandel av, men ikke av selve formuen. Dette innebærer altså at bankinnskudd er beskyttet, men at det beregnes egenandel av renteinntektene. Tilsvarende er det med boligen; selve boligen er beskyttet, mens eventuelle leieinntekter regnes som inntekt.


Hvordan planlegge økonomien

Som nevnt kan ikke kommunene beregne egenandel av formuen, og sånn sett er det ingen grunn til å gi bort formue. Men ved å gi bort formue, fjerner man kilden til en eventuell avkastning av formuen, og på den måten reduserer man egenandelen. Særlig gjelder dette formue som kan gi stor avkastning, for eksempel aksjer, store bankinnskudd mv. I disse tilfellene vil det være lønnsomt å overføre formue, for eksempel til barn eller barnebarn.


Fast eiendom

Fast eiendom gir i seg selv ingen avkastning, som kommunene kan beregne egenandel av. Men når man kommer på institusjon, vil det ofte være for dyrt å ha boligen stående tom, og det er heller ingen fornuftig løsning i lengden. Tomme boliger forfaller fort. (Egenandelen medfører jo at du kun sitter igjen med litt over 15 % av det du tidligere mottok i pensjon, mens de faste utgiftene fortsatt påløper). Dersom boligen da leies ut, vil jo dette være inntekt som det både må betales skatt av, og som det beregnes vederlag av. Et salg vil normalt medføre et stort bankinnskudd, og dermed renteinntekter, som det beregnes vederlag av. Derfor vil det likevel være svært fornuftig å overføre fast eiendom, enten ved salg eller gaver.


Planlegg i tide!

Så lenge man er samtykkekompetent, kan man helt fritt gi bort gaver, også i form av fast eiendom. Forbudet mot å gi gaver fra uskiftebo er med den nye arveloven opphevet, men snakk med en advokat dersom du er usikker på om gaven står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dersom man mangler samtykkekompetanse pga demens, alderssvekkelse osv, vil det være mye vanskeligere å overføre formue. Ofte vil det da bli oppnevnt en hjelpeverge for vedkommende, enten iht framtidsfullmakt eller offentlig oppnevnelse. Hjelpevergen kan inngå de aller fleste alminnelige avtaler på vegne av den hjelpetrengende. Men muligheten til å gi gaver ut over vanlige gaver i anledning bursdager og lignende, samt muligheten til å overføre fast eiendom er begrenset, ved at Overformynderiet må samtykke. Det følger nemlig av vergemålsloven § 39 at statsforvalteren må samtykke til avhendelse av fast eiendom og det omfatter både salg og gave. Det er ikke fastsatt nærmere kriterier for når statsforvalteren kan samtykke til erverv eller avhendelse av fast eiendom. Statsforvalterens beslutning må bygge på et forsvarlig grunnlag, og de økonomiske og følelsesmessige interessene til den som er under vergemål, vil stå sentralt. Det kan for eksempel lønne seg å innhente en tilstandsrapport for å dokumentere at eiendommen forfaller og mister verdi før man søker om samtykke til avhendelse av fast eiendom.
Ta kontakt med oss

Ring oss 64 83 00 00

Kontakt oss
Jane Kongtorp Lier

Jane Kongtorp Lier

Jane Kongtorp Lier
Senioradvokat
Geir Krydsby Kristiansen

Geir Krydsby Kristiansen

Geir Krydsby Kristiansen
Senioradvokat
Ole-Sverre Midling-Hansen

Ole-Sverre Midling-Hansen

Ole-Sverre Midling-Hansen
Senioradvokat
Christian Halvorsen

Christian Halvorsen

Christian Halvorsen
Senioradvokat
Aurora Wulvik

Aurora Wulvik

Aurora Wulvik
Senioradvokat
Kristoffer Berg

Kristoffer Berg

Kristoffer Berg
Advokat
Mia Bratlund

Mia Bratlund

Mia Bratlund
Senioradvokat
Del på:
facebook
in