Ta kontakt med oss
TA KONTAKT MED OSS
Avdelinger
Ta kontakt med oss
64 83  00 00
Ta kontakt med oss
TA KONTAKT MED OSS
Avdelinger
Ta kontakt med oss
64 83  00 00
Logo-liggende-2
search
menubar
Ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven kapittel 32  | Advokat Nicolaisen

Ulovlighetsoppfølging


ULOVLIGHETSOPPFØLGING etter plan- og bygningsloven kapittel 32
 

 
Skrevet av:  Stine H. Thorsen, Senioradvokat og Tom Carsten Troberg,  Advokat / Partner
Det er den enkelte tiltakshavers plikt å sette seg inn i gjeldende bestemmelser for sin eiendom. Dersom tiltakshaver setter i gang tiltak i strid med plan- og bygningslovgivningen, er dette ulovlig og tiltakshaver vil bli stående ansvarlig overfor kommunen for de ulovlige tiltakene. Det gjelder uavhengig av om tiltakshaver er en privatperson, et selskap eller kommunen selv


Plikten til å forfølge ulovlige forhold

Plan- og bygningsloven § 32-1 første ledd pålegger kommunen å forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Oppfølgingsplikten favner et bredt og komplekst område. I tillegg til plan- og bygningslovens bestemmelser, stilles det krav til arealbruk og byggverk i planbestemmelser, i byggteknisk forskrift, og i byggesaksforskriften. Bestemmelser etter andre forskrifter, samt eldre planer og forskrifter omfattes også av oppfølgingsplikten. 
Formålet med bestemmelsen er å bringe de ulovlige forholdene i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Det kan gjøres ved at det i ettertid gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 eller pålegg om retting etter § 32-3. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gi overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt. 


Unntak for overtredelser av mindre betydning 

Plan- og bygningsloven § 32 annet ledd angir den eneste muligheten kommunen har til å unnlate å forfølge ulovligheter. Er overtredelsen av «mindre betydning», kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Vurderingen av hvilke overtredelser som er av mindre betydning hører til kommunens forvaltningsskjønn.

Vilkårene for at kommunen kan unnlate å forfølge overtredelser, er for det første at det er konstatert et ulovlig forhold etter plan- og bygningslovgivningen. Videre må overtredelsen være av «mindre betydning». Sentrale momenter i vurderingen av om en overtredelse er av «mindre betydning», er overtredelsens art og omfang, og avvikets betydning for de interesser som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. 
Etterhåndsgodkjennelse
 
Et ulovlig forhold kan bringes i samsvar med plan- og bygningslovgivningen ved at kommunen gir tiltakshaver pålegg om retting etter 32-3 eller dispensasjon etter § 19-2. 

Et vedtak om i ettertid å godta et tiltak i strid med lov, plan eller forskrift krever en begrunnet søknad. Dette følger uttrykkelig av § 19-1.  Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene.

Beslutter kommunen å realitetsbehandle en etterhåndssøknad, skal den behandles på linje med en forhåndssøknad. En «tilgivelsessøknad» skal behandles saklig i forhold til søkeren; uten å ta hensyn til at tiltakshaveren har overtrådt igangsettelsesforbudet i § 20-2 første ledd. Søknaden skal med andre ord behandles som om tiltaket ikke var oppført. 
 
 

Forholdet til overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 

Selv om plan- og bygningsloven § 32-1 pålegger kommunen å forfølge overtredelser, har den ikke plikt til å forfølge tiltakshaver med overtredelsesgebyr. Kommunen har ifølge § 32-8 kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr, men plikten etter § 32-1 går ikke lenger enn til å vurdere om tiltakshaver skal ilegges et slikt gebyr eller ikke.  

Har kommunen gitt pålegg om retting etter § 32-3, kan tvangsmulkt etter § 32-5 benyttes for å få tiltakshaver til å oppfylle pålegget eller på andre måter etterleve bestemmelsene i plan- og bygningslovgivningen.


Fallgruver ved ulovlighetsoppfølging 

Ved gjennomføring av ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven kapittel 32 er det flere potensielle fallgruver kommunen som bygningsmyndighet kan gå i. Vi anbefaler derfor alle kommuner å ha kontroll på følgende forhold: 
  • Det nærmere innholdet i kommunens plikt til å forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.
  • Vilkårene for at kommunen kan unnlate å forfølge overtredelser, herunder de sentrale momentene i vurderingen av om en overtredelse er av «mindre betydning» eller ikke. 
  • Hvem av kommunens ansatte som har myndighet til å gjennomføre ulovlighetsoppfølging, herunder å avgjøre spørsmålet om kommunen eventuelt skal avstå fra ulovlighetsoppfølging. 
  • Habilitet. Bestemmelsene om habilitet i forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av alle typer saker i kommunens administrasjon. I noen kommuner, særlig de mindre, kan ansatte ha flere ulike roller i behandlingen av samme sak. I slike tilfeller er det viktig å være klar over at forutgående tilknytning til byggesaken kan ha betydning for habiliteten til å avgjøre spørsmålet om ulovlighetsoppfølging. 
  • Rolleforståelse. I tilfeller der kommunen opptrer både som tiltakshaver og som bygnings- og kontrollmyndighet understrekes viktigheten av at kommunens saksbehandling gjenspeiler god rolleforståelse. 

Ta kontakt med oss for en uforpliktende og gratis samtale

Stine H. Thorsen

Stine H. Thorsen

Stine H. Thorsen
Senioradvokat
Tom Carsten Troberg

Tom Carsten Troberg

Tom Carsten Troberg
Advokat / Partner
Sjur Ringstad

Sjur Ringstad

Sjur Ringstad
Advokat / Partner
Lars Baklund

Lars Baklund

Lars Baklund
Advokat / Partner
Christian Halvorsen

Christian Halvorsen

Christian Halvorsen
Senioradvokat