Høyesterett sin vurdering

Høyesterett redegjør i avsnitt 64 for hva som gjør at saken skiller seg fra et typisk tilfelle av kontraktshjelperansvar:
"I vår sak er skaden imidlertid påført et annet objekt enn kontraktsgjenstanden. Men den handlingen som forårsaket skaden – slepet – ble foretatt som ledd i kontraktsoppfyllelsen, og spørsmålet er da om hovedentreprenøren også i et slikt tilfelle skal kunne identifiseres med medhjelper".  (Vår understrekning).

Det er dette som var det sentrale spørsmålet i saken.

Høyesterett konkluderer i avsnitt 81 med at:
"Etter min mening må det foretas en konkret vurdering fra tilfelle til tilfelle, hvor de momenter jeg har vært inne på, vil ha betydning."

Om kontraktshjelperansvaret kommer til anvendelse beror altså på en konkret vurdering. Det er ikke tilstrekkelig alene å konkludere med at underentreprenøren har opptrådt uaktsomt og skadet entreprenørens eiendom, det må vurderes hvorvidt det er momenter ut over dette som taler for ansvar.

Hvilke momenter tillegger så Høyesterett vekt?

Det sentrale momentet i Høyesterett sin vurdering er nærhet mellom den skaden som er påført og kontraktsgjenstanden.

I avsnitt 78 vurderer Høyesterett Rt-2007-1665, og det konkluderes med at:
"Høyesterett bygget altså på at vekterens forsettlige skadetilføyelse representerte et kontraktsbrudd som vekterselskapet måtte svare for. Begrunnelsen er knyttet til den nærheten det var mellom kontraktsgjenstanden og skadetilføyelsen. Det var objektet selskapet skulle føre tilsyn med, som ble skadet." (Vår understrekning).

Dette må forstås slik at det er av betydning hvilken nærhet det er mellom kontraktsgjenstanden og den handlingen som fører til skaden.

Ytterligere moment i vurderingen av om kontraktshjelperansvaret kommer til anvendelse fremgår av punkt 80:
"At den skadete gjenstanden er betrodd eller oppbevart hos debitor, vil være av betydning i ansvarsvurderingen." Dette var ikke tilfelle for det skadete sjømerke, noe som talte mot ansvar.

Konklusjon