Behovet for en samboerkontrakt er langt på vei sammenfallende med tidspunktet for når samboere involverer seg sammen i forpliktelser av større økonomisk karakter, slik som kjøp av bolig, bil og fritidseiendom. For de tilfeller samboere starter med helt adskilt økonomi, men senere bestemmer seg for at den ene skal kjøpe seg inn i den andres bolig vil dette være tidspunktet for å inngå en avtale i form av en samboerkontrakt. Dersom den ene eller begge samboere har barn bør man alltid inngå samboerkontrakt. Det samme gjelder dersom man er enige om å dele de løpende utgifter som husleie, strøm, telefon – herunder opprette en felles konto hvor begge setter inn et avtalt beløp hver måned.

Problemet med en samboerkontrakt er ofte at den er ufullstendig, eller at det skjer en endring i den ene eller begge parters økonomiske situasjon, slik at de faktiske forhold forandres. For å unngå senere konflikt ved et eventuelt brudd er det derfor sentralt at en samboerkontrakt revideres etter hvert som samlivet består og utvikler seg. Det står ingenting i veien for å foreta endringer, eller tegne en helt ny samboerkontrakt. Vi anbefaler likevel at endringer kan legges inn som vedlegg i en opprinnelig samboerkontrakt, slik at det ved et eventuelt brudd er enkelt å få fullstendig bilde av hva partene har avtalt underveis. Dette tillegget i en samboerkontrakt vil også være kostnadseffektivt og spare partene for unødige utgifter.