Feiltolkning av nevrodiversitet som atferdsvansker

Unge jenter med ADHD og autisme møter ofte utfordringer i barnevernsystemet, der deres atferd feiltolkes som opprør eller manglende samarbeidsevne. Mens gutter med ADHD ofte viser hyperaktivitet og impulsivitet, kan jenter uttrykke symptomer som sosial tilbaketrekning, angst eller passiv-aggressiv atferd – trekk som lett kan bli oppfattet som «vanlige» ungdomskriser eller «opprør». Dette fører til at barneverntjenesten ofte iverksetter tiltak som plassering eller samværsbegrensning, uten å utrede underliggende nevrobiologiske forstyrrelser.

Kjønnsspesifikke utfordringer i diagnostisering

Gutter får i gjennomsnitt ADHD-diagnose mellom 8–10 år, mens jenter ofte blir diagnostisert senere – noen ganger først i ungdomsårene. Årsaken er at ADHD hos jenter ofte viser seg som «inattentive» symptomer (f.eks. dagdrømming, emosjonsreguleringsvansker som kan kommer til utrykk i mye krangling, sinneutbrudd, følelse av utenforskaphet osv. Som ofte kan assosieres med “vanlige” pubertale utfordringer) eller «maskert» ADHD, der impulsivitet uttrykkes som selvskading, spiseforstyrrelser eller sosial isolasjon. For autisme er situasjonen enda mer utfordrende: Jenter med autisme kan imitere sosiale normer bedre, noe som gjør diagnosen vanskeligere å oppdage.

Når disse jentene utvikler utfordrende atferd, skolevegring eller selvskading, blir de ofte vurdert som vanskeligstilte ungdommer med "atferdsvansker". Barnevernet blir koblet inn, og tiltakene rettes mot oppdragelse og struktur snarere enn medisinsk og psykologisk utredning.

Konsekvenser av manglende diagnostisering:

• Feiltilpassede tiltak som forverrer situasjonen.
• Økt risiko for traumer, skolefrafall og rusproblematikk.
• Barn som føler seg misforstått og feilbehandlet.
• Ofte vil nevroatypiske utfordringer utspille seg i større grad i nære relasjoner. Ensidig barnevern-fokus vil potensielt svekke foreldrenes ressurser inn mot barnet. Dette da barnevernet ofte tenker at årsaken til utfordringene ligger i foreldrenes omsorgsutøvelse. Foreldre kan føle seg lite trodd, forstått og hjelpen kan oppleves som feilslått for hele familien

 

Konsekvenser av manglende helseutredning

I saker som «Leos» (fra Fontene.no) viser det seg at manglende tidlig utredning kan føre til langvarig traumer. Leo ble akuttplassert uten å ha fått en autismeutredning, noe som resulterte i fem års ustabilitet og selvskading. Advokater understreker at barnevernet ofte handler «for resolutt» uten å vurdere nevrobiologiske årsaker til atferden. Dette skaper en unødvendig spiral der barnet opplever tiltak som forverrer tilstanden, samtidig som helsevesenet avventer «stabil omsorgssituasjon» før utredning.

Hvordan kan vi forbedre praksisen?

Tidlig identifikasjon og samarbeid

• Skoler og barnehager må oppmuntres til å henvise til PPT eller BUP ved mistanke om nevrodiversitet, selv om atferden ikke er «klassisk».
• Barneverntjenesten bør kreve helsefaglig vurdering før tiltak iverksettes, spesielt ved atferd som kan tyde på ADHD/autisme.

Kjønnssensitiv diagnostikk

• Utvikle verktøy som tar hensyn til «maskert» ADHD og «kamuflert» autisme hos jenter.
• Inkludere evnetester og nevrofysiologisk kartlegging for å fange subtile symptomer.

 Rettslig sikring av helsehjelp

• Advokater må aktivt kreve helseutredning som en del av barnevernsprosessen, ikke minst ved tvangstiltak.
• Styrke samarbeidet mellom BUP, skole og barnevern for å unngå «venteliste-felle» der barnet «mangler stabilt hjem» til utredning.
• Det bør foreligge en grundig utredning før barnet plasseres på grunnlag av atferd. Ved å plassere barn på f.eks. atferdsinstitusjon sier man indirekte at barnet er problemet ikke omsorgen. Barnet bør ha rett på grundig utredning og tilpasning for å sikre riktig hjelp.