Et betydelig resultatfall, tap av nøkkelkunder eller vedvarende likviditetspress kan raskt sette ethvert selskap på prøve. I slike situasjoner påhviler det styret et særlig ansvar for å vurdere om driften kan fortsette, eller om tiden er inne for å begjære oppbud (egen konkurs). Vår avdeling for selskapsrett og konkurs bistår styret hele veien – fra de første faresignalene til et eventuelt oppbud i tingretten.

Forsvarlig egenkapital og likviditet – styrets første kontrollpunkt

Aksjeloven § 3-4 krever at selskapet «til enhver tid [skal] ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.» Dersom styret ser tegn til at dette kravet ikke lenger er oppfylt, utløses handleplikten i § 3-5 første ledd: «Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig … skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling.»

Høyesterett understreker i HR-2016-1440-A (Håheller) at styret må ha en realistisk og håndfast plan for å gjenopprette en forsvarlig kapitalbase; et løst «håp» om fremtidig kapitaltilførsel er ikke nok.

Når er konkurs det riktige grepet?

Et selskap er insolvent når begge vilkårene i konkursloven § 61 er oppfylt:

1. Illikviditet – når selskapet «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller».
2. Insuffisiens – når gjelden overstiger verdien av eiendelene, og eiendelene ikke «antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser».

Fortsetter virksomheten å tape penger uten realistiske utsikter til full dekning for kreditorene, risikerer styret personlig ansvar. Det følger av HR-2016-1440-A (Håheller) at styret kan bli idømt erstatningsansvar dersom selskapet fortsetter sin drift uten forsvarlig kapitalbase (dvs. at det ikke meldes oppbud i tide).

Videre så kan straffeloven § 407 ramme den som «forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære … konkurs» når virksomheten «klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid.» Høyesteretts avgjørelser i Rt. 1994 s. 316 og Rt. 1992 s. 1612 viser at overtredelse kan medføre både fengselsstraff og bot.

Styrets eksklusive kompetanse til oppbud

Et oppbudsvedtak må treffes av et lovlig valgt styre, jf. aksjeloven § 6-18 første ledd:

«Begjæring om … konkursbehandling for selskapet kan bare fremsettes av styret.»
Bestemmelsen gir altså styret både intern og ekstern kompetanse til å beslutte oppbud. Det er
dermed ikke adgang for andre organer – herunder generalforsamlingen, daglig leder eller
enkelte aksjeeiere – til å opptre på vegne av selskapet i denne sammenhengen.