Behovet for en samboerkontrakt er langt på vei sammenfallende med tidspunktet for når samboere involverer seg sammen i forpliktelser av større økonomisk karakter, slik som kjøp av bolig, bil og fritidseiendom. For de tilfeller samboere starter med helt adskilt økonomi, men senere bestemmer seg for at den ene skal kjøpe seg inn i den andres bolig vil dette være tidspunktet for å inngå en avtale i form av en samboerkontrakt. Dersom den ene eller begge samboere har barn bør man alltid inngå samboerkontrakt. Det samme gjelder dersom man er enige om å dele de løpende utgifter som husleie, strøm, telefon – herunder opprette en felles konto hvor begge setter inn et avtalt beløp hver måned.
Dersom dere har totalt adskilt økonomi, ikke deler på faste løpende utgifter, ikke eier noe av vesentlig verdi sammen, eller ikke har barn, vil det normalt være hensiktsmessig med en enkel samboerkontrakt som sier nettopp dette.
Det finnes ingen formkrav for å opprette en gyldig samboerkontrakt. En samboerkontrakt bør imidlertid alltid inngås skriftlig av hensyn til etterprøvbarheten. Ved et eventuelt brudd vil det kunne være vanskelig å avklare hva som faktisk ble avtalt, dersom man ikke har en skriftlig samboerkontrakt å forholde seg til. Det vil også ofte være praktisk å involvere en tredjepart, eksempelvis en advokat, som vitne. Dette er imidlertid ikke et krav for en samboerkontrakt.
