Ta kontakt med oss
TA KONTAKT MED OSS
Avdelinger
Ta kontakt med oss
64 83  00 00
Ta kontakt med oss
TA KONTAKT MED OSS
Avdelinger
Ta kontakt med oss
64 83  00 00
Logo-liggende-2
search
menubar

Tomtefeste og skatt

Tomtefeste og skatt
portrettbilde_lars_baklund_ny3-min
Skrevet av Lars BaklundAdvokat / Partner 
95 75 30 11 | E-post | Linkedin
Lars Baklund

Tema kan muligens fremstå som lite «lystig» og komplisert, men jeg skal likevel forsøke å gi en enkel gjennomgang av de regler som gjelder for skatt på festetomter.
 

Tema kan muligens fremstå som lite «lystig» og komplisert, men jeg skal likevel forsøke å gi en enkel gjennomgang av de regler som gjelder for skatt på festetomter.

Jeg vil her begrense meg til eiendommer som er festet til bolig- eller fritidsformål. Dette er en avgrensning som det er viktig å være oppmerksom på, da bestemmelsene og skattleggingen kan være ganske annerledes for tomter som er festet til andre formål (eks næring). En del av årsaken til denne differansen ligger i tomtefesteloven § 33.

Tomtefesteloven § 33 innebærer som i hovedregel at det er en lovregulert rett til fornyelse av festeforholdet når utløpstiden i festekontrakten inntreffer, og denne lovregulerte retten til fornyelse er begrenset til å kun gjelde festetomter for bolig- og fritidsformål. I prinsippet innebærer denne fornyelsesretten at de aller fleste festekontrakter for bolig/fritid derved kan «fornyes» i det uendelige og således blir «evigvarende» (eller stetsevarige), og det er nettopp her det skilles skattemessig.

Skattemessig skilles det (både i forhold til formuesbeskatning og eiendomsskatt) mellom tidsbegrensede kontrakter og «evigvarende» kontrakter, og skillet har tradisjonelt vært lagt på en varighet med 99 år. På grunn av tomtefesteloven § 33 og retten til fornyelse, så vil hovedregelen nå være at tilnærmet alle festekontrakter til bolig og fritid i prinsippet har en varighet på mer enn 99 år – og uavhengig av hva som måtte være angitt i festekontrakten.

Helt overordnet så er det skattemessige prinsippet at ved en varighet på mer enn 99 år så er det festeren som inntar «eierposisjonen» i skattemessig sammenheng. Jeg skal si litt mer om dette i forhold til hhv formuesbeskatning og eiendomsskatt.


Formuesbeskatning

Som tomtefester eier man jo egentlig ikke selve eiendommen/tomten. Den festes (les: leies) av grunneier (bortfester) mot en årlig festeavgift. Men det er altså her det skattemessige prinsippet og skillet mellom tidsbegrensede og evigvarende kontrakter slår inn og at festeretten dermed likestilles skattemessig som en eiendomsrett. Det vil si – du skal som fester betale formuesskatt som om du eide tomten. Men på den andre siden skal du samtidig føre opp et gjeldsfradrag som tilsvarer den kapitaliserte verdien av festeavgiften – dvs nåverdien av den kontraktsmessige forpliktelsen du har pådratt deg i festekontrakten.

For grunneier/bortfester blir det motsatt – dvs grunneier skal ikke formuesbeskattes for verdien av festetomten, men skal beskattes for den kapitaliserte verdien av festeavgiften (nåverdien).

Formuesbeskatningen er her forankret i skatteloven § 4-1, 1 ledd jf motsetningsvis skatteloven § 4-2, 1 ledd bokstav b (vedr. unntaket for tidsbegrensede rettigheter).


Eiendomsskatt

Når det gjelder eiendomsskatt så er lovgrunnlaget eiendomsskatteloven av 1975, og det fremgår av denne at det er «eier» som skal svare/betale eiendomsskatten (se eksempelvis
§§ 14, 17, 19, 31).

Skattemessig er det her samme prinsipp som ovenfor ved at det er fester som inntar «eierposisjonen» dersom festekontrakten er på mer enn 99 år, og som allerede nevnt vil jo dette da være hovedregelen for bolig og fritid på grunn av tomtefesteloven § 33 og retten til fornyelse.

Slik sett vil det derfor i praksis være en slags «hovedregel» i tomtefeste til bolig og fritid at det er fester som blir belastet for eiendomsskatt, og ikke grunneier/bortfester.

Les mer om tomtefeste her
Kontakt oss
Del på:
facebook
in